Ole Øvergaard

Utdannelsen fikk han ved NTH fram til 1916. Deretter arbeidet han hos Magnus Poulsson i 1916 og 1917 og hos Olaf Nordhagen i 1917. Han ledet Union Co. sitt arkitektkontor fra 1918 til 1922, og tegnet arbeiderboliger for Skotfos bruk i Solum og for Union Co. i Skien (1922).

Øvergaard drev egen praksis i Kristiania fra 1922 og vant en rekke premier i arkitektkonkurranser, mest i 1920- og 1930-årene. Han tegnet trevillaene Oksenøyveien 1 i Bærum (1928) i nyklassisisme og Solskinnsveien 11 i Oslo (1929) med noe preg av funksjonalisme. Gjennombruddet kom da han i 1927 vant konkurransen om Det norske Radiumhospital (1932, utvidet i 1958; utvidet igjen i 1976 av arkitekt Ole Bull) og konkurransen i 1931 om Kristiansand kommunale sykehus. Dette medførte at han spesialiserte seg på sykehus og var en ledende kapasitet her, med mange oppdrag. Et eksempel på hans omsorg for detaljer i sykehusplanlegging er hans spesiallampe for sykehus.

Øvergaard tegnet også Hotel Continental i Oslo (Stortingsgata 26, 1932, tilbygg i 1959) og boliggården Åsengaten 24 b i Oslo (1931): et tidlig eksempel på bruk av betongdekker i Oslos kommunale boligbygging.

Han var også engasjert med oppgaver for kulturminnevernet, blant annet oppmålinger og restaureringer (for eksempel av Glemmen gamle kirke i Fredrikstad, 1929–1930 og Lunner kirke, 1930). Aktiv var han også i organisasjonssammenheng, han var blant annet president i Norske arkitekters landsforbund fra 1956 til 1960.

• Ole Øvergaard i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur i Norge

• Sykehuslampe: Lundh-Øvergaard-lampen, «Byg-gekunst» 1935 s. 96.
• Odd-Stein Anderssen: Syke-husarkitekten, «Byggekunst» 1954 s. 57.
• «Bygge-kunst» 1954 ss. 65–74.
• Ut av romantikken (OAFs historie 1916–26), «Byggekunst» 1956 ss. 124–34.
• Sentralsykehuset for Østfold, «Byggekunst» 1958 ss. 98–103.
• Administrasjon, byggetilsyn, i: Jacob Holmgren, Ole Landmark og Arne Vesterlid (red.): Husbygging, IV, Oslo 1956, ss. 248–391.
• Ole B. Bull: Det norske radiumhospital, «Byggekunst» 1984 ss. 272–73.
• Jens Christian Eldal i Norsk kunstnerleksikon, 4, Oslo 1986, ss. 554–56.