Ole Sarvig var en dansk forfatter. Hans diktsyklus i fem små bind, Grønne digte (1943), Jeg huset (1944), Mangfoldighed (1945), Legende (1946), Menneske (1948), er et sentralt verk i 1940-årenes danske lyrikk ved sin abstrakt-modernistiske stil og sitt tema, veien fra isolasjon til forløsning og modning i kjærligheten. Betydelige er også diktene i Salmer og begyndelser til 1980erne (1981) og den posthume Hør jordens råb (1982). I en rekke fengslende romaner plasserte han sine motiver inn i konkrete miljøer fra Berlin (Stenrosen, 1955), Spania (De sovende, 1958, Havet under mit vindu, 1960) og Danmark (Limbo, 1963). Av internasjonalt format er romanen De rejsende (1978).
Sarvig utga også kunstanalyser, blant annet Edvard Munchs grafik (1948), og kulturhistoriske essayer: Midtvejs i det tyvende århundrede (1950) og Igår – om lidt (1976).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.