Ole Fladager var en norsk billedhugger. Etter opplæring som treskjærer og undervisning ved Tegneskolen i Oslo ble han elev av Herman Vilhelm Bissen mens han gikk på Kunstakademiet i København fra 1853 til 1858. Han slo seg deretter ned i Roma.
Fladager er ved siden av Julius Middelthun den mest typiske norske representant for den strenge klassisisme. I 1850-årene valgte han riktignok i nasjonalromantisk ånd emner fra nordisk mytologi og historie som Snorre (1855), Idun (1856) og Tordenskiold (1857), eller folkelige motiver som Gutt lager fløyte (1854) og Seterjente fra Valdres (1858). Men i Roma-tiden er de antikke og religiøse emner de fremherskende.
Fladager stilte flere ganger ut i Christiania Kunstforening i perioden 1851 til 1869, og ble ofte innkjøpt til foreningens lotteri. Nasjonalmuseet eier blant annet hans David og hans formklare, fint karakteriserende marmorbyste av P. A. Munch (begge 1859). Museet har også gipsmodellen til hans hovedverk, dåpsengelen i Oslo domkirke, hugd i marmor etter hans død. I Universitetets aula i Oslo står bysten av Georg Sverdrup.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.