Olbers paradoks
Dersom universet var statisk, uendelig stort og uendelig gammelt, ville lyset fra alle stjernene i universet ha nådd frem til oss (her representert ved Heinrich Olbers), og nattehimmelen ville vært lys i stedet for mørk.
Olbers paradoks
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Olbers' paradoks er paradokset om at stjerner som er jevnt fordelt i et statisk univers som er uendelig stort og som har eksistert for alltid, medfører at man skulle forvente at natthimmelen var sterkt lysende. Men nattehimmelen er mørk. Dette ble påpekt av Heinrich Olbers i 1826, og av flere andre før ham.

Paradokset løses ved å ta hensyn til at universet og stjernene bare har eksistert en begrenset mengde tid. Lyset fra alle stjernene i universet har ikke rukket å nå frem til oss i løpet av universets levetid. I et univers som har eksistert uendelig lenge, ville lyset fra alle stjernene derimot ha rukket å nå frem til oss, og vi ville sett stjerner i alle punkter på himmelen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg