Olbers' paradoks, det at stjerner som er jevnt fordelt i et statisk univers som i tid og rom er uendelig, medfører at man skulle forvente at natthimmelen var sterkt lysende. Men det er den tydeligvis ikke. Dette ble påpekt av Heinrich Olbers 1826, og av flere andre før ham. Paradokset løses lett ved å ta hensyn til at stjernene bare har eksistert en endelig tid. Se kosmologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.