Olbers' paradoks er paradokset om at stjerner som er jevnt fordelt i et statisk univers som er uendelig stort og som har eksistert for alltid, medfører at man skulle forvente at natthimmelen var sterkt lysende. Men nattehimmelen er mørk. Dette ble påpekt av Heinrich Olbers i 1826, og av flere andre før ham.

Paradokset løses ved å ta hensyn til at universet og stjernene bare har eksistert en begrenset mengde tid. Lyset fra alle stjernene i universet har ikke rukket å nå frem til oss i løpet av universets levetid. I et univers som har eksistert uendelig lenge, ville lyset fra alle stjernene derimot ha rukket å nå frem til oss, og vi ville sett stjerner i alle punkter på himmelen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.