Med olavsmusikken menes middelaldermelodiene til den liturgisk rikt utformede olavsfeiringen rundt olsok (29. juli), spesielt i Nidarosdomen. Melodiene ble sunget i messen og tidebønnene. Særlig kjent er sekvensene «Lux illuxit laetabunda» og «Predicasti Dei care». Det antas at olavsmusikken ble ferdig utformet på 1200-tallet. 

De liturgiske tekstene ble trykt i henholdsvis Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense (begge 1519). Men ingen av disse inneholdt melodiene. De fantes i manuskripter som det etter reformasjonen ikke lenger var bruk for. Disse ble kuttet opp og gjenbrukt som omslag til blant annet offentlige dokumenter og regnskaper. Slik havnet mange notefragmenter i Riksarkivet. En pionér i arbeidet med å restaurere melodiene var Georg Reiss

Melodiene i olavsmusikken er enstemmige og er notert som gregorianske melodier. Noen er av nordisk opphav, mens andre er redigerte versjoner av eksisterende melodier, tilpasset de nye tekstene til olavsfeiringen. I Norsk salmebok 2013 nr. 248 er den nynorske oversettelsen av «Lux illuxit laetabunda» («Ljoset over landet dagna») koblet sammen med melodien til «Predicasti Dei care».

  • Midttun, Jørund og Solhaug, Arne J. (red.): Nådens morgenlys: Middelaldersk Olavsliturgi i vår tid. Tapir akademisk forlag 2005.
  • Reiss, Georg: Musiken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden. Kristiania 1912.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.