Edvard Grieg

Edvard Grieg (1843–1907)

Edvard Grieg
Av .
Bjørnstjerne Bjørnson

Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)

Av /Digitalt museum.

Olav Trygvason er et opera-fragment (tre scener) komponert 1873 av Edvard Grieg, opus 50 til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson. På grunn av en rekke uheldige omstendigheter og misforståelser melleom Grieg og Bjørnson ble operaen aldri fullført. Tatt i betraktning temaet, Bjørnsons storslagne tekst og Griegs intense musikk hadde Olav Trygvason kunnet blitt Norges nasjonalopera.

Bakgrunn

Den suksess som uroppførelsene av Sigurd Jorsalfar og Landkjenning som både tekstforfatter og komponist fikk oppleve våren 1872, ga Bjørnson blod på tann – han hadde lenge gått å brygget over planer om et skuespill om Olav Trygvason, planer som han ville ha Grieg med på. For Bjørnsons del ble det stort sett bare med planene. Utpå sommeren skrev han et dikt, en kantate til det norske folks tusensårsfest til minne om Slaget i Hafrsfjord i 872. Bjørnson ville ha Grieg til å skrive musikken til dette også. Det hadde Grieg meget vel kunne tenkt seg, men den korte tiden Bjørnson ga Grieg, gjorde det helt umulig.

Begeistring og skuffelse

Ferdig med kantaten satte Bjørnson igang med Olav Trygvason igjen. Grieg trodde at Bjørnson satte fart, men det viste seg at arbeidet gikk rykkevis. I november stoppet teksten ganske enkelt opp. Først midt på sommeren 1873 fikk Grieg tilsendt de tre første scenene til stykket. Etter å ha lest teksten, var Grieg overbegeistret. I løpet av et par måneder hadde han i det store og hele musikken klar.

Men da Bjørson besøkte han i midten av august, ble Grieg skuffet – Bjørnson hadde ikke mere tekst med seg. Tvert imot var Bjørnson på farten til Østerrike og Italia der han og familien skulle bo i flere år. Han ville ha med Grieg til utlandet med den begrunnelse at det var viktig for forfatter og komponist å skape sammen. Men da Bjørnson og Grieg skilte lag i Bergen denne gangen, skulle de ikke møtes på syv år.

Misforståelse

Som et irritasjonsmoment hos Bjørnson, men samtidig også en misforståelse, trodde Bjørnson at Grieg skulle skrive en opera til Henrik Ibsens Per Gynt da han fikk vite det i 1874. Ibsens henvendte seg til Grieg med forespørsel om musikk til Peer Gynt i et brev 23. januar 1874. Bjørnson fikk kjennskap til dette i et brev fra Grieg 5. juli: «… nu sitter jeg og komponerer musikk til Peer Gynt istedetfor til Olav Trygvason». Men Bjørnson hadde misforstått og trodde at Peer Gynt skulle bli en opera. Det var kanskje den viktigste grunnen til at Bjørnson ikke lenger var oppsatt på å fortsette operateksten på Olav Trygvason. Men han innrømmer i et brev til Grieg 17. september at han hadde tatt feil: «Det gleder meg meget at det ikke er en opera Peer Gynt du sitter i. Meget».

Nasjonaloperaen som aldri ble fullført

Som sagt, tatt i betraktning både teksten og de tre scenene vi har av Griegs musikk, er det høyst beklagelig at tekstforfatter og komponist aldri fikk avsluttet operaen Olav Trygvason. Grieg reviderte og instrumenterte de tre scenene i 1888. Disse ble uroppført i Oslo 19. Oktober 1889.

Personene

Handlingen

Handlingen foregår i et oldnordisk hov (tempel) i Trøndelagen ved Olav Trygvasons ankomst. Tiden er i slutten av 900-tallet.

Olav Trygvason var en etterkommer av Harald Hårfagre, Norges første konge. Han vokste opp ved hoffet i Gardarike og ble døpt på en vikingeferd i England. Da han ble klar over at nordmennene var misfornøyd med sin konge, som hørte til en gammel gren av hans egen slekt, bestemte han seg for å erobre riket og omvende folket til kristendommen. Han var rikt utrustet fra naturens side og raget høyt over samtidige både åndelig og legemlig. Han var så vakker at ingen hadde sett hans like, og han ble i middelalderen lovprist som nordmennenes høyeste åpenbaring. Han vant mer ved sin personlighet enn ved sitt sverd.

I Trøndelag møtte han for første gang motstand, og begynnelsen av denne kampen blir gjengitt i de dramatiske scener som Grieg her er satt musikk til.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg