Olav Johan Sopp

Faktaboks

Olav Johan Sopp
Johan Oluf Olsen. 1886–1907: Olav Johan-Olsen
Født
6. oktober 1860, Hamar, Hedmark
Død
14. august 1931, Kapp i Østre Toten, Oppland (begravet på Hamar kirkegård)
Virke
Lege og mykolog
Familie

Foreldre: Garvermester Johannes Bakke Olsen (1826–1901) og Bertha Marie Omdahl (1834–1931).

Gift 1) 17.1.1889 i Kristiania med Ingeborg Marie Finckenhagen (12.6.1865–1908), datter av kjøpmann, visekonsul Ole Johan Finckenhagen (1814–1874) og Ingeborg Marie Doxrud (1825–1885), ekteskapet oppløst 1893; 2) 17.3.1894 i Kristiania med Caroline Louise Eugenie («Nusse») Ihlen (13.10.1868–28.11.1939), datter av direktør, kontreadmiral Niels Ihlen (1824–1905; se NBL1, bd. 6) og Julie Frederikke Nicolaysen (1840–1922).

Navneendring til Sopp 1907.

Svigerfar til Ole Colbjørnsen (1897–1973).

Olav Johan Sopp

Maleri 1898. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Olav Johan Sopp
Av /※.
Olav Johan Sopp
Norsk Folkemuseum.

Olav Johan Sopp var lege og en pioner innenfor norsk og internasjonal mykologi, og den første som foreslo å klassifisere sopp som et eget rike ved siden av plante- og dyreriket. Han arbeidet mye for praktisk bruk av sopp og skrev mange håndbøker. Han var den første bestyreren for det fysiologiske laboratoriet ved Ringnes Bryggeri i Oslo og innførte renkultur av gjær i ølproduksjon. Olav Johan Sopp la grunnlaget for den norske melkekondenseringsindustrien og gav viktige bidrag til moderniseringen av norsk bryggeri- og meierinæring.

Bakgrunn

Johan Oluf Olsen vokste opp på Hamar. Etter examen artium 1879 begynte han å studere medisin ved universitetet i Christiania og tok 1. avdeling i 1882.

I ungdomsårene fattet han interesse for sopp, og han reiste mellom 1880–1885 rundt i Norge og holdt foredrag om spiselig sopp med offentlig bidrag. Blant annet besøkte han militærforlegninger. 1883 utgav han soppboken Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog som kom i flere, utvidede opplag frem til 1924. I årene 1882–1885 var han assistent hos professor Hjalmar Heiberg ved Patologisk-anatomisk institutt, samtidig som han ordnet universitetets soppsamling.

Før han fullførte medisinstudiene og ble cand.med 1888, hadde han et lengre studieopphold hos den berømte mykologen Oscar Brefeld i Münster i Tyskland og et kortere opphold ved Carlsberg-bryggeriets laboratorium i Danmark. Etter eksamen praktiserte han som lege i Christiania et par år. Han tok den filosofiske doktorgrad, dr.philos i 1893 på avhandlingen Om sop paa levende jordbund.

Ølproduksjon

Møtet med Brefeld førte til at Olsen brukte mindre tid på matsopper og storsopper og samlet sin interesse og forskning om mikrosoppene i gjærings- og modningsprosesser. Ved Carlsberg-laboratoriet ble han kjent med professor Emil Christian Hansen, som hadde studert renkultur av gjærsopp og i ølbrygging. Høsten 1887 ble Olsen (som nå hadde begynt å skrive seg Olav Johan-Olsen for å unngå forveksling med en annen), ansatt som bestyrer av det fysiologiske laboratoriet ved bryggeriet Ringnes & Co. i Christiania, en stilling han hadde frem til 1890. Under hans laboratorieledelse ble bruken av renkultur av gjær innført ved bryggeriets ølproduksjon. Senere påvirket han også norske meierier til å bruke rendyrkede mikroorganismer ved osteproduksjonen.

Viking melk

Postkort av Kapp Melkefabrikkpostkort fra cirka 1920.
Viking melk, produsert av Nestlé

I 1888 oppfant Johan-Olsen en fremgangsmåte til fremstilling av kondensert melk uten sukker. I 1890 ble han ansatt som bestyrer av den nyoppførte melkefabrikken på KappToten, som var etablert for å nyttiggjøre hans oppfinnelser. Han hadde selv laget utstyret som krevdes og han har æren for å ha startet den norske melkekondenseringsindustri. Produktet Viking Melk ble lansert og patentert av ham i 1891. I 1897 overtok det sveitsiske selskapet Henri Nestlé melkefabrikken på Kapp, og Johan-Olsen ble ansatt som teknisk og vitenskapelig direktør, en stilling som han innehadde frem til 1925, da han gikk av med pensjon. I samme periode var han sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt. Som pensjonist fortsatte han å arbeide i sitt eget laboratorium på Kapp. Melkefabrikken er senere blitt kulturhus.

Sopp som eget rike

Olav Johan Sopp (etter navneskiftet 1907) var en flittig produsent av vitenskapelige artikler og publikasjoner. 1897 skrev han en artikkel i Nyt Tidsskrift, der han som første forsker i verden lanserte «Det tredje rige»; ved siden av planteriket og dyreriket hevdet han at det fantes et tredje rike, soppriket. Dette soppriket (Fungi) ble først i 1969 offisielt lansert av den amerikanske forskeren Robert Whittaker som ett av fem riker, mer enn 60 år etter Sopps første presentasjon. Sopp hadde riktignok inkludert mer enn det som i dag regnes som sopp i sitt system, men norske forskere omtaler ham som den som først foreslo at sopp var et eget rike.

Dr. Sopp var tidlig en begeistret tilhenger av Darwins utviklingslære og publiserte i 1887 en liten bok om Darwins teorier, Udviklingslærens nuværende standpunkt. Han mente også å finne bevis for utviklingslærens riktighet ved å bruke data fra mykologien, men disse tankene kom aldri på trykk.

Sopps makaroni

Makaronifabrikken på Skøyen

Dr. Sopp var konsulent for makaronifabrikken som Apothekernes Laboratorium etablerte på Skøyen i Christiania i 1918. Han lånte bort etternavnet sitt til produktet, Sopps makaroni.

Andre bidrag

Han utgav en rekke populære skrifter beregnet på husholdninger, blant annet om hjemmelaging av vin og øl samt om oppbevaring av matvarer og om fornuftig matstell. Dr. Sopp ivret for at matstell- og husstellundervisningen skulle utbygges og at det måtte opprettes et eget ernæringsvesen i Norge. Under pseudonymet Anonymus deltok han jevnlig i samfunnsdebatten, blant annet var han motstander av ulike forbud og måltvang, og uttalte at forbudet mot alkoholomsetning var «en nationalulykke». Han var ellers en kjent og populær foredragsholder på sine spesialområder.

Utmerkelser og verv

Olav Johan Sopp var medlem av Østre Toten herredsstyre mellom 1902–1904 og hadde en rekke andre offentlige verv. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1900. I 1922 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.

Verk

Et utvalg

  • Spiselig Sop, i Hamar Stiftstidende 10. og 15.9.1881
  • Spiselig Sop, dens Indsamling, Opbevaring og Tilberedning, med en liden Sopkogebog, 1883 (3. utg. Sop-bogen, 1907, 4. utg. Spiselig sopp, 1924)
  • Norske aspergillusarter udviklingshistorisk studerede, VSK Forh. 1886 nr. 2, 1886
  • Rendyrkning af Ølgjær, i Meddelelser fra Den naturhistoriske Forening i Kristiania 1887
  • Tillagning af Ost, i Verdens Gang 24.3.1887
  • Udviklingslærens nuværende Standpunkt, 1887 (2. utg. 1888)
  • Gjæring og gjæringsorganismer, 1890
  • En ny methode til fremstilling af smittefri, usukret kondenseret melk, i Det norske medicinske Selskabs Forh. 1892, s. 140
  • Om sop paa levende jordbund, dr.avh., 1893
  • Lærebog i naturkundskab for folkeskolen, 1894
  • Det tredje rige, i Nyt Tidsskrift 1897
  • Om øllet og dets udvikling fra oldtid til nutid, 1900
  • Om opbevaring af levnetsmidler til husbrug, 1901 (4. utg. 1909)
  • Undersøgelser over ost og ostegjæring, 1905
  • Alkohol, 1906
  • Hverdagslivets soplære, 1911
  • Monographie der Pilzgruppe Penicillium mit besonderer Berücksichtigung der in Norwegen gefundenen Arten, VSK Skr. I 1912 nr. 11, 1912
  • Hjemmelagning av øl og vin, 1917
  • Om konservering. Husmoderens raadgiver i opbevaring av mat, 1922
  • Maten vi lever av ved et fornuftig matstel, 1926
  • Boken om norsk vin, 1929 (3. utg. 1953)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stududent 1879, 1904, 1919, 1929
  • Hvem er hvem 1930
  • A. E. Traaen: biografi i biografisk leksikon 1. utgave, bind 14, 1962
  • P-Ø. Sandberg: biografi i Norsk biografisk leksikon 2. utgave (NBL2)
  • K. Høiland: «Olav Sopp, den glemte grunnlegger av soppriket», i Blekksoppen, april 2003, s. 10–16
  • H. Notaker: Norsk Matportal på internett, 2003

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri (halvfigur) av Eyolf Soot, 1898; p.e
  • Tegning (hode) av Olav Engebrigtsen, ca. 1919; gjengitt i Tegnerforbundets aarshefte 1919, s. 30
  • Maleri (brystbilde) av Thorolf Holmboe, 1927; p.e
  • Byste (gips) av Jens Hetland, 1929; p.e
  • Portrettrelieff (bronse) av Nils Flakstad, u.å.; på Sopps gravsted, Hamar

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg