Artikkelstart
Olav Høyem var lærar. Han gav ut skulebøker i si eiga landsmålsform og kjempa for eit skriftspråk som låg nær talemålet i Trøndelag.
Etter lærareksamen frå Klæbu seminar i 1850 arbeidde han som lærar og telegrafist både i Trondheim og Kristiansund, til han i 1864 vart tilsett som setelkontrollør ved Noregs Bank i Trondheim.
Høyem var oppteken av opplysing og ville gjere både verdslege og religiøse emne lettare tilgjengelege for folk. Difor skreiv han mykje i avisene, engasjerte seg for folkehøgskulane og venstrepolitikk og gav ut fleire bøker. Høyem syntest Aasen-målet var for stivt, og han la tekstene sine nærmare den daglege dialektbruken i Trøndelag og på Austlandet.
Dei viktigaste bøkene hans er Barn-lærddomen eller den litle katekjesen (1873) og Den helige saga og kjørkjesaga (1881), Høyem skreiv også bøker som Bondehjelpar i ny mynt, mål og vegt (1876) og Tysk gjort let ved norsk bygdamål og landsmål (1889).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.