Professor Olav Foss (1918-2007)

. Begrenset gjenbruk

Olav Foss, uorganisk kjemiker, sønn av lærer Kjetil Foss (1889-1960) og Gunhild Andrea Frøyland (1891-1971).

Foss tok realartium i 1935 i Mandal med gode karakterer: S i matematikk resten M-er bortsett fra i Norsk stil. Han tok først befalskolen og utdannet seg deretter som kjemiingeniør ved NTH 1940. I 1941, 1943 og 1945-47 var han stipendiat ved NTH. Han bygget opp en motstandsgruppe ved NTH under krigen, ble arrestert og satt på Grini fra julen 1943 til krigen var slutt i mai 1945.

Foss tok doktorgraden (dr. techn.) ved NTH allerede i 1947. Hele 1949 til og med 1953 var han amanuensis ved avdeling for uorganisk kjemi (avd. A) ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Da han sluttet overtok Einar Wang Lund amanuensisstillingen. I Oslo traff han sin kone Gunvor Vefling (1928-2007), og de ble gift i 1951. Hun døde tre uker etter sin mann.

I 1954 ble han beskikket til dosent i uorganisk kjemi ved NTH, men allerede året etter overtok han professoratet i kjemi etter Torbjørn Gaarder ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen. Det var den gang det eneste professoratet i kjemi så han ble også ansatt som bestyrer av instituttet. Der arbeidet han resten av livet til langt etter han ble pensjonert i 1988.

I Oslo hadde han ansvaret for bifagslaboratoriekurset i uorganisk kjemi og kurset i kvalitativ analyse. Jeg tok kursene høsten 1952, og husker at jeg ble eksaminert av ham. Han ba meg slå opp i læreboken (Holleman) på polythionsyrer, og så leste han selv i boken. Her står det mye som er feil, sa han. I ettertid skjønte jeg hvorfor. Det var fordi det var hans eget forskningsfelt hvor han hadde vist at en polythionsyre besto av en svovelkjede med en -SO3-gruppe i hver ende. Det var ikke fremstilt slik i boken.

Han startet studiet av polytionater allerede som student. Til å begynne med studerte han hvordan de reagerte i løsning. Senere på 1950-tallet bestemte han strukturen av salter av forskjellige polythionsyrer og også av tilsvarende syrer av de andre chalkogenidene, selen og tellur. Han fant at i anionene dannet chalkogenidene kjeder. Dette var i motsetning til strukturmodeller andre forskere hadde foreslått (og som Holleman hadde støttet seg til i sin bok). I Bergen fortsatte Foss og hans studenter og medarbeidere å fremstille og å studere molekylforbindelser av chalkogenidene. I 1977 fant han til og med en ny allotrop av selen. Han var meget produktiv og SciFinder er det listet 134 med hans navn; den første i 1941 og den siste i 2004.

Olav Foss var norsk redaktør av Acta Chemica Scandinavica i 8 år. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning i 1961 og Guldberg-Waagemedaljen i 1973.

Doktoravhandling: Studies on Polythionates and Related Compounds. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1945 Nr 2 trykt 7de juni 1947.131 sider.

Les mer

Steinar Husebye: Minnetale over professor Olav Foss holdt i fellesmøte i Det Norske videnskaps-Akademi den 13. mars 2008 (tilgjengelig på Internett).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.