Professor Olav Foss (1918-2007)

. Begrenset gjenbruk

Olav Foss, uorganisk kjemiker, sønn av lærer Kjetil Foss (1889-1960) og Gunhild Andrea Frøyland (1891-1971).

Foss tok realartium i 1935 i Mandal med gode karakterer: S i matematikk resten M-er bortsett fra i Norsk stil. Han tok først befalskolen og utdannet seg deretter som kjemiingeniør ved NTH 1940. I 1941, 1943 og 1945-47 var han stipendiat ved NTH. Han bygget opp en motstandsgruppe ved NTH under krigen, ble arrestert og satt på Grini fra julen 1943 til krigen var slutt i mai 1945.

Foss tok doktorgraden (dr. techn.) ved NTH allerede i 1947. Hele 1949 til og med 1953 var han amanuensis ved avdeling for uorganisk kjemi (avd. A) ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Da han sluttet overtok Einar Wang Lund amanuensisstillingen. I Oslo traff han sin kone Gunvor Vefling (1928-2007), og de ble gift i 1951. Hun døde tre uker etter sin mann.

I 1954 ble han beskikket til dosent i uorganisk kjemi ved NTH, men allerede året etter overtok han professoratet i kjemi etter Torbjørn Gaarder ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen. Det var den gang det eneste professoratet i kjemi så han ble også ansatt som bestyrer av instituttet. Der arbeidet han resten av livet til langt etter han ble pensjonert i 1988.

I Oslo hadde han ansvaret for bifagslaboratoriekurset i uorganisk kjemi og kurset i kvalitativ analyse. Jeg tok kursene høsten 1952, og husker at jeg ble eksaminert av ham. Han ba meg slå opp i læreboken (Holleman) på polythionsyrer, og så leste han selv i boken. Her står det mye som er feil, sa han. I ettertid skjønte jeg hvorfor. Det var fordi det var hans eget forskningsfelt hvor han hadde vist at en polythionsyre besto av en svovelkjede med en -SO3-gruppe i hver ende. Det var ikke fremstilt slik i boken.

Han startet studiet av polytionater allerede som student. Til å begynne med studerte han hvordan de reagerte i løsning. Senere på 1950-tallet bestemte han strukturen av salter av forskjellige polythionsyrer og også av tilsvarende syrer av de andre chalkogenidene, selen og tellur. Han fant at i anionene dannet chalkogenidene kjeder. Dette var i motsetning til strukturmodeller andre forskere hadde foreslått (og som Holleman hadde støttet seg til i sin bok). I Bergen fortsatte Foss og hans studenter og medarbeidere å fremstille og å studere molekylforbindelser av chalkogenidene. I 1977 fant han til og med en ny allotrop av selen. Han var meget produktiv og SciFinder er det listet 134 med hans navn; den første i 1941 og den siste i 2004.

Olav Foss var norsk redaktør av Acta Chemica Scandinavica i 8 år. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning i 1961 og Guldberg-Waagemedaljen i 1973.

Doktoravhandling: Studies on Polythionates and Related Compounds. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1945 Nr 2 trykt 7de juni 1947.131 sider.

Les mer

Steinar Husebye: Minnetale over professor Olav Foss holdt i fellesmøte i Det Norske videnskaps-Akademi den 13. mars 2008 (tilgjengelig på Internett).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.