Olav Bergersen

Olav Bergersen reiste til sjøs på seilskute som 16-åring, gikk deretter Sjøkrigsskolen fra 1898 til 1901. Han ble premierløytnant i 1904 og kaptein i 1912, og hadde en rekke stillinger i Sjøforsvaret.

Som så mange andre offiserer måtte han finne seg sivilt arbeid i mellomkrigstiden. Fra 1919 var han forsikringsinspektør ved Trondhjem Forsikringsselskab, og fra 1925 medlem av Trondheims bystyre og formannskap. I 1931 ble Bergersen innvalgt til Stortinget som representant for Høyre og Trondheim/Levanger. Der satt han frem til 1933. I 1934 ble han utnevnt til kommandørkaptein.

Under nøytralitetsvakten i 1939 og 1940 var Bergersen sjef for Trøndelag sjøforsvarsdistrikt. Under andre verdenskrig satt han som politisk fange i Falstad fangeleir i Levanger fra 9. mars til 9. juni og fra 7. oktober til 12. desember 1942, før han flyktet til Sverige og deretter til Storbritannia, hvor han tjenestegjorde ved Admiralstaben i London. Bergersen var sjef med kommandørs grad for Marinekommando Trøndelag fra krigens slutt til august 1945.

Bergersen var Tordenskiold-ekspert og skrev flere militærhistoriske bøker, blant annet Viceadmiral Tordenskiold (1925), Tordenskiold og danskene (1932), Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt. Utsyn over den dansk-norske fellesflåtes historie i perioden 1630 til 1710 (fire bind, 1953–1956) og Nøytralitet og krig (1966).

• Norsk forsvarshistorie