Olav Kvåran; Olav Sigtryggsson
norrønt Óláfr kváran
irsk Amlaíb Cuarán eller Amlaíb mac Sitric (sistnevnte med betydning 'sønn av Sitric')
moderne engelsk Olaf Cuaran; Anlaf Sihtricson; Olaf Sihtricson
tilnavnet Kvaran/Kvåran kommer av gælisk Cuarán, «skoen»
Foreldre: Faren var kong Sigtrygg (død ca. 926), mor ukjent.
Gift 1) i 930-årene med en ikke navngitt datter av kong Constantin 2. av Skottland; 2) (ifølge én kilde) 940 med Olgitha, datter av Orm jarl i Northumberland; 3) med Gormflaith (død 1030), datter av kong Muircheartach av Leinster.
Far til kong Sigtrygg Silkeskjegg (980–1042).
Olav Kvaran var norsk konge i Dublin i årene 945–981, og av York i årene 926–927, 941–944 og 949–952. I hans tid nådde det norrøne Dublinriket sin største makt.
Olav ble konge i York omkring 926, men måtte vike først for kong Athelstan, senere for Eirik Haraldsson Blodøks. På sine gamle dager dro Olav på pilegrimsferd til den hellige øya Iona og døde i klosteret der.
Han var far til Sigtrygg Silkeskjegg.
Olav tilhørte den såkalte Ivarætten, en norrøn-gælisk slekt som var konger i deler av dagens Irland, Skottland og Nord-England på 800–900-tallet. Olav og farbroren Gudrød måtte flykte til Dublin for kong Athelstan av Wessex da denne inntok York i 927. I 930-årene var Olav alliert med den skotske kongen Constantin 2. Alliansen ble befestet med at Olav ektet hans datter.
Fra de norrøne bygdene samlet Olav mannskaper til en avgjørende kamp om Nord-England, blant annet støttet av en stor flåte fra Dublin ledet av fetteren Olav Gudrødsson. I 937 seilte Olav oppover elven Humber og erobret York, der innbyggerne gikk frivillig over på hans side. Athelstan kalte ut en krigsflåte. Med i denne var blant andre Egil Skallagrimsson; flere av hans løse vers handler om slaget ved Brunanborg. Athelstan seiret avgjørende, endte Ivarættens herredømme i York og kalte seg deretter konge av hele Britannia.
Nye angrep fra Dublin-riket tvang Athelstan og hans etterkommere Edmund og Edred til allianser med vikingene. Edmund av Wessex tapte «The Five Boroughs» i Danelagen til Olav i 940. Det førte til at Olav nok en gang ble konge i York i 941; han ble støttet av erkebiskopen og stormennene der fra 941. I 942 gjenerobret Edmund av Wessex The Five Boroughs. Olav ble døpt i York i 943 som en del av fredsavtalen. Olav var allerede kristen, men dåpen var en del av fredsavtalen, der erkebiskopen og stormennene i York allierte seg med den irske kirke, som var uavhengig av paven i Roma. I 944 ble Olav fordrevet fra York, trolig av Eirik Blodøks.
Olav ble konge i Dublin i 945. I 949 kom han tilbake til England med en hær av skotter og ble konge i York for tredje gang; her satt han, en tid sammen med fetteren Olav Gudrødsson, som konge til 952.
I 952 ble Olav fordrevet av Eirik Blodøks for godt, og Eirik ble nok en gang konge i York. Olav dro tilbake til Dublin. Der var han og det norrøne Dublin-riket på høyden av sin makt, omgitt av stormenn fra mange nasjonaliteter, til 981. Da ble han beseiret av Uí Néill-kongen Maél Sechnaill i slaget ved Tara. Olav trakk seg deretter tilbake til den hellige øya Iona, der han endte sitt liv i klosteret som munk.
Olav ble etterfulgt av sønnene Járnkné (konge i Dublin 980–989) og Sigtrygg Silkeskjegg (konge i Dublin 989–1036); de var underkonger av Maél Sechnaill.
Legender i norrøne bygder i vest blandet sammen Olav Sigtrygsson Kvaran og Olav Tryggvason, som i legendene fikk Olavs tilnavn Kvaran. Av disse oppstod i middelalderen balladen om Havelok Danske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.