Olaf Isaachsen, født i Mandal, norsk maler. I 1850 ble han elev av Joachim Frich og Johannes Flintoe på Den kongelige Tegneskole og studerte så i Düsseldorf i 1854–59 .
Hans første folkelivsbilder er preget av Adolph Tidemand. I 1859–60 var han i Paris elev av Thomas Couture og vinteren 1861–62 av Gustave Courbet. Courbets teknikk og maleriske syn ble avgjørende for Isaachsens utvikling mot en kraftigere realisme. Etter et besøk i Italia vendte han hjem i 1864 med tanke på å bli historiemaler, men de store romantiserende komposisjoner lå ikke for ham. Derimot når han høyt i koloristisk rike og fantasifulle skisser som Tore Hund ved Olav den helliges lik (1881, Nasjonalgalleriet i Oslo).
Under et opphold i Setesdalen i 1864–66 fordypet han seg i byggeskikk og folkeliv og ble den første betydelige tolker av dalens særpregede kultur, med skarpt blikk for det individuelle i folketypene og for lys- og fargevirkningen i de gamle stuer og loft.
Fra 1886 bodde han i Kristiansand, men nye besøk i utlandet, blant annet i Paris i 1874, brakte ham i kontakt med de nyeste strømninger, friluftsmaleriet og impresjonismen, som gir mange av hans senere landskaper en egen frisk og blond lysfylde (Syrinbusken, 1881, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), mens andre har en romantisk tone. Mindre betydelige er hans portretter, ofte bestillingsarbeider preget av de trange forhold han levde under.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 21 arbeider i olje, vesentlig Setesdalsmotiver, som det koloristisk rike Setesdalsloft (1878).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.