Olaf Isaachsen, født i Mandal, norsk maler, ble 1850 elev av Joachim Frich og Johannes Flintoe på Den kongelige Tegneskole og studerte så 1854–59 i Düsseldorf.

Hans første folkelivsbilder er preget av Adolph Tidemand. 1859–60 var han i Paris elev av Thomas Couture og vinteren 1861–62 av Gustave Courbet. Courbets teknikk og maleriske syn ble avgjørende for Isaachsens utvikling mot en kraftigere realisme. Etter et besøk i Italia vendte han hjem 1864 med tanke på å bli historiemaler, men de store romantiserende komposisjoner lå ikke for ham. Derimot når han høyt i koloristisk rike og fantasifulle skisser som Tore Hund ved Olav den helliges lik (1881, Nasjonalgalleriet i Oslo).

Under et opphold i Setesdal 1864–66 fordypet han seg i byggeskikk og folkeliv og ble den første betydelige tolker av dalens særpregede kultur, med skarpt blikk for det individuelle i folketypene og for lys- og fargevirkningen i de gamle stuer og loft.

Fra 1886 bodde han i Kristiansand, men nye besøk i utlandet, bl.a. i Paris 1874, brakte ham i kontakt med de nyeste strømninger, friluftsmaleriet og impresjonismen, som gir mange av hans senere landskaper en egen frisk og blond lysfylde (Syrinbusken, 1881, Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), mens andre har en romantisk tone. Mindre betydelige er hans portretter, ofte bestillingsarbeider preget av de trange forhold han levde under. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier 21 arbeider i olje, vesentlig Setesdalsmotiver, som det koloristisk rike Setesdalsloft (1878).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.