I krigen mot Sverige, som fulgte oppløsningen av Danmark-Norge i 1814, ledet Rye en avdeling som kjempet i Smålenene (indre Østfold). I skuffelsen over utfallet av krigen, og opprettelsen av en union mellom Norge og Sverige, nektet Rye å sverge troskap til den svenske kongen. Sammen med de to offiserene og hans livslange venner Hans Helgesen og Frederik Adolph von Schleppegrell forlot Rye Norge.
I 1815 ble Rye dansk offiser, etter en kortvarig tjeneste i den prøyssiske hæren. Tilbake i Danmark ble han ansatt i den danske hærs Oldenburgske regiment, og ble i 1817 stabskaptein; deretter kompanisjef i 1832 og major i 1840; oberstløytnant og sjef for en linjeinfanteribataljon i 1842. I 1848 deltok han i slaget ved Boy og slaget ved Slesvig, og ble samme år brigadekommandør, og deretter oberst. Som sådan ledet han sin brigade i kampene ved Nybøl og Dybbøl.
Da krigen brøt ut igjen i 1848, ble Rye utnevnt til generalmajor. Under denne, den første slesvig-holsteinske krig, ledet Rye sitt korps' tilbaketog opp gjennom Jylland med en overlegen tysk hær i hælene. Under et angrep ved Fredericia den 6. juli 1849 ble han truffet av to kuler, og døde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.