egentlig Ole Rye
Foreldre: Oberstløytnant Mathias Andreas Rye (1756–1818) og Elisabeth Johanne Lind (1752–1836).
Gift 1) 1.10.1823 i Rendsborg med Frederikke Sophie Caroline Wilhelmine Krabbe (23.4.1801–21.11.1823), datter av major Niels Frederik Krabbe (1764–1832) og Vilhelmine Friderica Wesenberg (1776–1851); 2) 7.10.1832 i Rendsborg med Jacobine Dorothea Amalia Krabbe (12.11.1808–14.11.1833), søster av hustru nr. 1; 3) 8.11.1842 i København med Elisa Henriette Schultz (1817 (døpt 29.7.)–28.4.1882), datter av kaptein Peter Heinrich Schultz (1772–1823) og Henrikka Morville. Bror av Johan Henrik Rye (1787–1868; se NBL1, bd. 12); farbror til Diderik Rye (1832–1914; se sst.); grandonkel (farfars bror) til Jacobine Rye (1861–1939).
Olaf Rye var en norsk hæroffiser med generalmajors rang som etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814 gikk i dansk tjeneste, og ble berømt for sin innsats i Danmarks krig mot Slesvig-Holsteins løsrivelse.
«Å gå til Ryes brigade» har blitt stående som et begrep i dansk språk for heltemodige soldater som dør i strid.
Rye kom fra en familie i Telemark med lange militære tradisjoner. Han kom først i militær tjeneste som korporal i 1804. I 1808 ble han sekondløitnant ved Telemark nasjonale infanteriregiment, og premierløitnant ved Bøherredske kompani i 1809; overført til 2. Vestfjeldske jegerkorps i 1810.
I krigen mot Sverige, som fulgte oppløsningen av Danmark-Norge i 1814, ledet Rye en avdeling som kjempet i Smålenene (indre Østfold). I skuffelsen over utfallet av krigen, og opprettelsen av en union mellom Norge og Sverige, nektet Rye å sverge troskap til den svenske kongen. Sammen med de to offiserene og hans livslange venner Hans Helgesen og Frederik Adolph von Schleppegrell forlot Rye Norge.
I 1815 ble Rye dansk offiser, etter en kortvarig tjeneste i den prøyssiske hæren. Tilbake i Danmark ble han ansatt i den danske hærs Oldenburgske regiment, og ble i 1817 stabskaptein; deretter kompanisjef i 1832 og major i 1840; oberstløytnant og sjef for en linjeinfanteribataljon i 1842. I 1848 deltok han i slaget ved Boy og slaget ved Slesvig, og ble samme år brigadekommandør, og deretter oberst. Som sådan ledet han sin brigade i kampene ved Nybøl og Dybbøl.
Da krigen brøt ut igjen i 1848, ble Rye utnevnt til generalmajor. Under denne, den første slesvig-holsteinske krig, ledet Rye sitt korps' tilbaketog opp gjennom Jylland med en overlegen tysk hær i hælene. Under et angrep ved Fredericia den 6. juli 1849 ble han truffet av to kuler, og døde.
I 1924 ble det reist et minnesmerke over ham ved Ryes Skanse utenfor Ebeltoft, og et monument i Fredericia. Sentralt på Grünerløkka i Oslo ligger Olaf Ryes plass, og i Bergen er Olaf Ryes vei over Nygårdshøyden til Møhlenpris oppkalt etter ham. Skien og Notodden har hver sin Olaf Ryes gate.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.