Olaf Holtedahl var en norsk geolog, som mer enn noen annen geolog fra sin generasjon bidro til å utvide vår viten om Norges og polartraktenes geologi. Han ble dr.philos. i 1913, dosent ved Universitetet i Oslo i 1914 og var professor i geologi samme sted i perioden 1920–1956.
Holtedahl var først og fremst feltgeolog. I årene 1909–1911 var han med på ekspedisjoner til Svalbard, i 1914–1917 utforsket han Finnmarks geologi og i 1918 arbeidet han på Bjørnøya. I 1921 ledet han en norsk ekspedisjon til Novaja Zemlja og i 1927–1928 var han med på Lars Christensens antarktiske ekspedisjoner. Fra disse ekspedisjonene redigerte han de vitenskapelige resultatene.
Etter oppdagelsen av permiske fossiler i Oslofeltet i 1931, vendte han tilbake til studiet av strukturer og vulkanske bergarter her. Han utførte en klassisk undersøkelse over isavsmeltingen på Romerike i 1920, og utgav i 1940 et detaljert kartverk over den norske kontinentalsokkelen. Han gav også senere bidrag til den maringeologi, blant annet om Vest-Grønland (1970).
Holtedahl publiserte en lang rekke vitenskapelige arbeider, blant annet Norges Geologi (1953, oversatt til russisk) og Geology of Norway (1960). Han utgav også populærvitenskapelige arbeider, blant annet Vår forunderlige klode (1942), Hvordan landet vårt ble til (3. utgave 1968), Fra naturens store verksted (4. utgave 1967). Hans første geologiske arbeider var over Oslofeltets kambrosilur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.