Olaf Gulbransson var en norsk karikaturtegner, illustratør, maler og grafiker. Han er særlig kjent for sine monumentale og presise, samtidig dekorative karikaturer for norske og tyske vittighets- og satireblader. Han var også professor ved kunstakademiet i München, ga ut egne bøker og utførte en rekke illustrasjonsoppdrag. Han bodde store deler av livet i Tyskland.
Olaf Gulbransson
Faktaboks
- Født
- 26. mai 1873, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 18. september 1958, Schererhof ved Tegernsee i Bayern
- Virke
- Maler, grafiker og tegner
- Familie
-
Foreldre: Boktrykker Edvard Gulbrandsen (1840–1925) og forretningsdrivende Olava Caspersdatter (f. 1843).
Gift 1) 27.7.1897 med Inga Pauline Liggeren (1875–1954), ekteskapet oppløst 1906; 2) august 1906 med forfatter Margarethe («Grete») Jehly (31.7.1882–26.3.1934), datter av landskapsmaler Jakob Jehly (1854–97) og Wanda Douglass, f. baronesse von Pöllnitz (1840–1902), ekteskapet oppløst 1923; 3) 23.6.1923 med Dagny Bjørnson (11.2.1901–30.5.1988), datter av direktør Einar Bjørnson (1864–1942) og Elsbeth Ida Langen (1872–1944).
Skrev seg Gulbranson fra 1895, Gulbransson fra 1898 (formelt stadfestet 1930).
Bakgrunn
Gulbransson utdannet seg til grafiker (xylograf) ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania (nå Kunsthøgskolen i Oslo) fra 1885–1893. Han hadde også et kort studieopphold i Paris ved Académie Colarossi i 1900. Som tegner var han vesentlig selvlært, men ble inspirert av sine kolleger Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.
Karriere
19 år gammel debuterte han på Høstutstillingen (1892), og i 1893 tegnet han 20 portretter, utført i xylografi, til M.B. Landstads salmebok. På denne tiden begynte han også å ta tegneoppdrag for flere norske vittighetsblader, blant annet Tyrihans, Pluk, Paletten, Fluesoppen og Trangviksposten. Snart ble han sett på som en av de mest betydningsfulle karikaturtegnere i Norge takket være sine treffsikre portretter, blant annet av Henrik Ibsen, og sine politiske satiretegninger, blant annet om unionsstriden.
Simplicissimus-tiden
I 1902 kom den tyske Simplicissimus-forleggeren Albert Langen til Norge for å lete etter nye karikaturtegnere til det satiriske bladet. Tross språkvansker fant Langen og Gulbransson snart tonen. Gulbransson takket ja til tilbudet om jobb med fast lønn, og samme år bosatte han seg i München. Fra 1906 ble Gulbransson også medeier i Simplicissimus.
I løpet av kort tid ble han en av bladets mest populære tegnere. Hans tidligere grove, kraftige strek fikk nå et smidigere og mer poengtert uttrykk: Tegningene kjennetegnes heretter av sylskarp presisjon og maksimal uttrykkskraft i hver linje. Samtidig har de et tydelig dekorativt formspråk. I 1903 fikk han tegne sin første tittelside. Motivet forestilte Adam og Eva i Paradis der hun sitter i bakgrunn sammen med en apekatt og hygger seg med å spise epler. I forgrunn står Adam med hendene foran skrittet.
Albert Langen drev også et tysk bokforlag der han ga ut en rekke av Norges mest kjente forfattere, deriblant Knut Hamsun, Marie Hamsun, Johan Bojer, Olav Duun og Bjørnstjerne Bjørnson. Gulbransson utformet en mengde omslag til disse oversatte utgivelsene. Omslaget til Bjørnsons Arnljot Celline (1904) regnes som et av de beste, likeså H.C. Andersens Märchen (1927).
Simplicissimus under nazismen
I 1933 kom Adolf Hitlers totalitære, nazistiske parti NSDAP til makten i Tyskland. Til å begynne tok ikke Simplicissimus nazistene særlig alvorlig og omtalte bevegelsen nokså ironisk. Men med Hitler som makthaver ble redaksjonen stilt overfor et ultimatum: De måtte slutte å kritisere partiet, eller stoppe produksjonen. Redaksjonen, inklusiv Olaf Gulbransson, valgte å fortsette å utgi bladet, og stilen ble heretter langt mindre kritisk, noe som også kom til å prege hans tegnede bidrag.
I anledning Gulbranssons 60-års fødselsdag i 1933 holdt Städtische Gallerie i München en utstilling for ham. Allerede to dager etter åpningen ble den lukket. Det nazistiske bystyret begrunnet avgjørelsen med at Gulbransson var medansvarlig i at Tysklands anseelse var blitt dårligere i utlandet. NSDAP prøvde ved flere anledninger å få ham inn i partiet uten å lykkes. I 1944 gikk Simplicissimus inn grunnet daværende politiske situasjon.
Egne utgivelser
Gulbransson ga ut flere egne bøker med samlinger av sine beste tegninger. Berühmte Zeitgenossen (1905) og Sprüche und Wahrheiten (1939) samt erindringsbøkene Det var en gang (1934) og Und so weiter (1954) kan nevnes.
Professorat og museum
Gulbransson ble boende i Tyskland resten av sitt liv, med unntak av årene 1923–1927, da han tegnet for Tidens Tegn i Oslo. I perioden fra 1929 til 1943 var Olaf Gulbransson ansatt som professor ved kunstakademiet i München. Etter andre verdenskrig var han mest sammen med sin tredje kone Dagny rundt gården Schererhof. Han badet i bassenget og malte bilder i friluft. I 1966 ble det i hans hjemby Tegernsee innviet et Gulbransson-museum.
I Norge er hans verker å finne blant annet i Nasjonalmuseet og Oslo Museum.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gulbransson, Dagny Bjørnson. (1969). Olaf Gulbransson: hans liv fortalt av Dagny Bjørnson Gulbransson. Oslo:Dreyer. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket
- Gulbransson, Dagny Bjørnson m.fl., red. (1980). Olaf Gulbransson: Werke und Dokumente. München: Prestel Verlag
- Roth, Eugen m.fl. (1959). Olaf Gulbransson: Maler und Zeichner. München: Bruckmann
- Østby, Leif og Jan Askeland. (1962). Olaf Gulbransson: Nasjonalgalleriet, Oslo, 1.–28.oktober 1962. Oslo: Dreyer. Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket
Eksterne lenker
Faktaboks
- KulturNav-ID
- fa9d74df-2f37-4370-81a5-4f944e12f54a
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01037045134482
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.