Ola Hansson (svensk forfatter)

Ola Hansson var en svensk forfatter.

Hans første og viktigste bøker, diktsamlingene Dikter (1884) og Notturno (1885), røper nervøs følsomhet og dragning mot en naturvitenskapelig farget mystikk. Dobbelteksponeringen av ytre landskap og sjelstilstander viser likhetstrekk med samtidig fransk symbolisme.

Sensitiva amorosa (1887), preget av erotiske fantasier og hemmelighetsfulle korrespondanser, er skisser på grensen til prosadikt. Livsangst og ubevisst sjelsliv var gjennomgangstema også i de Poe-inspirerte kriminalfortellingene i Parias (1890). Den manglende forståelse for denne type litteratur bidro til at Hansson i 1889 gikk i en nesten permanent landflyktighet. Ung Ofegs visor og Materialismen i skönlitteraturen (begge 1892) var henholdsvis et prosalyrisk og et teoretisk oppgjør i Nietzsches ånd med det naturalistiske kunstsynet. Hans isolerte stilling fra det kulturelle livet i hjemlandet illustreres godt ved at de fleste av hans bøker kom på tysk eller norsk før de ble oversatt til svensk.

Hansson gjorde en stor innsats med å introdusere skandinavisk litteratur i Tyskland, og gjennom sitt brudd med tradisjonen fikk han betydning for 1900-tallets moderne poesi. Hans senere produksjon omfatter en lang rekke diktsamlinger og essaysamlinger med brodd mot svensk establishment, samt psykologiserende romaner og noveller med erotisk motiv, først og fremst Tidens kvinnor (på tysk i 1891, på svensk i 1914), Fru Ester Bruce (på norsk i 1893, på svensk i 1900), Vägen till lifvet (1896).

Av senere verker er de selvbiografiske prosabøkene Resan hem (på norsk 1894, svensk 1895) og Rustgården (1910), en historisk skildring av livet på en skånsk bondegård. Samlade skrifter kom ut i 17 bind i 1919–1922, og av hans mange etterlatte arbeider et utvalg: Efterlämnade skrifter i urval (5 bind, 1928–1931). I 1981 kom Tryckt och otryckt (2 bind).