Hans første og viktigste bøker, diktsamlingene Dikter (1884) og Notturno (1885) røper nervøs følsomhet og dragning mot en naturvitenskapelig farget mystikk. Dobbelteksponeringen av ytre landskap og sjelstilstander viser likhetstrekk med samtidig fransk symbolisme. Sensitiva amorosa (1887), preget av erotiske fantasier og hemmelighetsfulle korrespondanser, er skisser på grensen til prosadikt. Livsangst og ubevisst sjelsliv var gjennomgangstema også i de Poe-inspirerte kriminalfortellingene i Parias (1890). Den manglende forståelse for denne type litteratur bidrog til at Hansson i 1889 gikk i en nesten permanent landflyktighet. Ung Ofegs visor og Materialismen i skönlitteraturen (begge 1892) var henholdsvis et prosalyrisk og et teoretisk oppgjør i Nietzsches ånd med det naturalistiske kunstsyn. Hans isolerte stilling fra det kulturelle liv i hjemlandet illustreres godt ved at de fleste av hans bøker kom på tysk eller norsk før de ble oversatt til svensk.

Hansson gjorde en stor innsats med å introdusere skandinavisk litteratur i Tyskland, og gjennom sitt brudd med tradisjonen fikk han betydning for 1900-tallets moderne poesi. Hans senere produksjon omfatter en lang rekke diktsamlinger og essaysamlinger med brodd mot svensk establishment, samt psykologiserende romaner og noveller med erotisk motiv, først og fremst Tidens kvinnor (på tysk 1891, på svensk 1914), Fru Ester Bruce (på norsk 1893, på svensk 1900), Vägen till lifvet (1896). Av senere verker er de selvbiografiske prosabøkene Resan hem (på norsk 1894, svensk 1895) og Rustgården (1910), en historisk skildring av livet på en skånsk bondegård. Samlade skrifter kom ut i 17 bd. 1919–22, og av hans mange etterlatte arbeider et utvalg Efterlämnade skrifter i urval (5 bd., 1928–31). I 1981 kom Tryckt och otryckt (2 bd.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.