Enstad oppnådde maksimal uttrykkskraft ved et minimum av virkemidler med sine store menneskehoder av betong, som i en storlinjet form fri for detaljer gav en monumental effekt. Dette kom til uttrykk i for eksempel Borgerskapets diskrete sjarm (1972–1973, Nasjonalmuseet i Oslo). Hodene i skulpturen tolkes gjerne som symbol for samfunnets makthavere.
Dobbeltheten i Enstads kunst kan virke både humoristisk og truende, og kamp mot ensretting og undertrykkelse er gjennomgangstemaer. I sitt bildeunivers jobbet han med variasjoner over motiver som øglen, og i 1980-årene sammenstillinger av små froskemenn i støpt polyester med våtdrakter og surstoffbeholdere. Hans fotomontasjer skjerper publikums visuelle evne og forrykker vanlige referanserammer ved sine overraskende kombinasjoner og dimensjoner.
Av offentlige utsmykninger kan nevnes hans maskeaktige veggrelieff på Nationaltheatret stasjon i Oslo (1980) i samarbeid med Bård Breivik, som ble sterkt ramponert. Deler av verket er imidlertid tatt vare på og remontert i vestibylen. Hans kontroversielle skjelettkonstruksjon i tre av en kamøgle, Stegosaurus, ble også utsatt for hærverk. Den vant første premie i Norsk Kulturråds konkurranse om skulptur i lekemiljø i 1977 og var i 1980-årene plassert i Torshovdalen i Oslo før den ble demontert. Han har også utført statuen Neve med rose (1991), oppført på Lilletorget i Oslo. Enstad deltok blant annet i utstilling i São Paulo, Brasil 1991.
Nasjonalmuseet i Oslo eier flere verk, også hans 4 vogger (tre og tekstil, 1983).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.