Faktaboks

Oksana Zabuzjko

Oksana Zabuzhko (engelsk transkripsjon)

Født
19. september 1960, Lutsk, Den ukrainske sovjetrepublikken
På den internasjonale kvinnedagen i 2022 holdt den ukrainske forfatterern Oksana Zabuzjko en appell for Europaparlamentet om sine landsmenns skjebne under Russlands angrep.
Oksana Zabuzjko holder appell for Europaparlamentetden internasjonale kvinnedagen i 2022

Oksana Zabuzjko er en ukrainsk forfatter, som er kjent for sine romaner og essay. Hun har særlig vært opptatt av feminisme og nasjonal identitet. Zabuzjko ble født i Lutsk i Vest-Ukraina i 1960. Frem til det russiske angrepet på Ukraina i 2022 bodde og jobbet hun i Kyiv, men etter det har hun oppholdt seg utenlands.

Zabuzjko publiserte sin første diktsamling i 1985 og har siden skrevet både poesi, prosa og essay. Hun er ved gjentatte anledninger kåret til en av de viktigste kulturpersonlighetene i Ukraina. Hennes viktigste verk er romanene Feltstudier av ukrainsk sex som kom ut i 1996 og Museet for etterlatte hemmeligheter fra 2009.

Feltstudier av ukrainsk sex

Romanen har et tydelig selvbiografisk element og handler om Oksana som lik forfatteren er poet. Hun reiser til USA på stipend, slik også Zabuzjko gjorde det på 1990-tallet. Romanen er delvis henvendt direkte til leseren, som om det var en forelesning om Ukraina og den ukrainske nasjonen, og er ellers bygd opp rundt det vanskelige forholdet mellom Oksana og Mykola, hennes ukrainske kjæreste. Romanen forteller med dyp innsikt, men også humor om den dobbelt utsatte posisjonen det er å være kvinnelig poet fra Ukraina. Ikke bare skriver man på et språk som ingen har hørt om, som kvinne må man finne seg i å bli misbrukt av menn som har blitt misbrukt av kolonimakten.

Kombinasjonen av en brutal kjærlighetshistorie med diskusjonen av den nasjonal ideen er sentral for romanen. På den ene siden blir den nasjonale ideen presentert som noe typisk for kulturelt bevisste ukrainske kvinner: Fortellerstemmen siterer en venninne som uttaler at de ikke forelsker seg i menn, men i den nasjonale ideen. Dette blir framstilt som et romantisk offer på nasjonens alter. På den andre siden finner man det frigjørende, feministiske perspektivet. Zabuzjko bruker et språk som tidligere har vært reservert mannlige forfattere, og inkluderer en rekke tabuer som kvinnelig seksuell tilfredsstillelse og menstruasjon.

Litteraturviteren Uilleam Blacker påpeker at selv om Zabuzjko vanligvis blir framstilt som en feministisk pioner i Ukraina, så er hennes tekster i realiteten ambivalente i forholdet til feministiske ideer. Han identifiserer en spenning hos Zabuzjko mellom ønsket om å finne en distinkt kvinnelig stemme, som kan representere en avskjed med den mannsdominerte ukrainske litterære tradisjonen, og på den andre siden, hennes respekt for de nasjonale tradisjonene og ønske om å bevare dem. Zabuzjko løser ikke dette dilemmaet, men det er nettopp denne spenninga som gjør hennes tekster så særegne. Hun uttrykker på en egen måte den postkolonialistiske kvinnens traumatiske, komplekse erfaring med kropp, sex og kjønn.

Bibliografi (utvalg)

  • Feltstudier av ukrainsk sex, roman, 1996
  • Søster, søster, noveller, 2003
  • Museet for etterlatte hemmeligheter, roman, 2009
  • Min lengste reise, essay, 2022

Bøker på norsk

  • Min lengste reise, essay, oversatt av Martin Paulsen, 2022

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg