Okloreaktoren, en naturlig fisjonsreaktor i Gabon, i vestlige del av Sentral-Afrika.

I 1972 ble det gravd ut uranprøver, og det viste seg ved analyser av prøvene at forekomsten av uranisotopen 235U var meget liten. Den eneste kjente prosess som kan lede til en så stor reduksjon i konsentrasjonen av 235U, er fisjon (spalting) forårsaket av lavenergetiske nøytroner. Man fant også forskjellige neodym- og rutheniumisotoper (142Nd, 143Nd, 145Nd og 99Ru, 100Ru, 101Ru) som hadde konsentrasjoner som tyder på at de kommer fra spalting av 235U og ikke fra naturlige forekomster. Det ble konkludert med at en naturlig kjernereaktor har operert i Oklo for omtrent 2·109 år siden. På denne tiden var bidraget av 235U i naturlig uran hele 3 %, som er nok til å drive en kjernereaktor med grunnvann som moderator. Det er beregnet at 5 tonn 235U har fisjonert, noe som tilsvarer en totalenergi på 108 MWh, eller tilsvarende energiproduksjonen i et moderne kjernekraftverk (effekt 1000 MW) i hele 10 år. Imidlertid tror man at Okloreaktoren hadde svært lav energieffekt, ca. 0,01 MW, og at den derfor var operativ i rundt en million år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.