Official Development Assistance

Tradisjonelt er ODA definert som ressursoverføringer i form av gavebistand, lån på særlig gode vilkår (gaveelement på minst 25 prosent), teknologioverføring, ekspertbistand eller annet. Det kan overføres direkte til et lands myndigheter, via mellomstatlige organisasjoner som FN og Verdensbanken, eller via ideelle organisasjoner. Det kan ta form av generell støtte til et lands regjering, men skjer oftest i form av støtte til bestemte prosjekter. ODA definerer hvilke land som kan motta bistand; grovt sett alle lav- og mellominntektsland som ikke er medlem av EU eller G8.

Definisjonen av ODA er et viktig spørsmål i forhandlinger mellom giverland. FN vedtok i 1970 at alle rike land skulle bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (senere bruttonasjonalinntekten) på utviklingsbistand. Noen land, inkludert Norge, økte senere sine ambisjoner til én prosent. Svært få land følger opp egne ambisjoner, og dette er ofte gjenstand for politisk debatt. Hva som kan inkluderes i definisjonen av ODA er derfor viktig fordi det ofte gir politisk gevinst å ha et høyt bistandsbudsjett. I tillegg kan det ha mye å si for finansiering av de enkelte tiltak: I mange land har bistandsbudsjettet en gitt størrelse framkommet gjennom et politisk kompromiss, og hvis en kostnad kan regnes som bistand er den enklere å finansiere fordi det ikke skjer på bekostning av innenlandske tiltak.

Reglene er over tid blitt utvidet, delvis motivert av regjeringers ønske om å kunne finansiere flest mulig utgifter over bistandsbudsjettet. Det har ført til at deler av kostnadene knyttet til bosetting av flyktninger samt eventuell tilbakevending til deres hjemland kan regnes som DAC. I 2016 ble reglene utvidet til å dekke flere typer utgifter for å stanse radikalisering og ekstremisme, for eksempel utdanning og forskning, selv om det ikke var målrettet bestemte mottakerland.

Det skjer også stadig arbeid for å tolke eksisterende regler. For eksempel var det i 2020 en diskusjon om hvorvidt forskning og vaksineutvikling knyttet til covid-19 kunne inkluderes, ettersom det også ville være til nytte for utviklingsland. Komiteen konkluderte på at det generelt sett ikke ble akseptert som bistand fordi pandemien ikke så ut til å ramme utviklingsland spesielt hardt, mens flere tiltak målrettet utviklingsland ble inkludert.

Militær bistand har alltid vært definert utenfor ODA, men med enkelte unntak slik som noen former for opplæring av soldater i ikke-mililtære emner som menneskerettigheter eller korrupsjon, eller noe bruk av militære ressurser i humanitære situasjoner.

• utviklingsbistand