Odd Dahl, født i Drammen, norsk ingeniør og flyger, deltok i Amundsens Maud-ekspedisjon 1922–25, foretok deretter en ekspedisjon i Sør-Amerika og beskrev den i boka Med muldyr og kano gjennom tropisk Sydamerika (1927). Ble 1927 ansatt som assistent ved Carnegie Institute of Technology og kom da med i den kjernefysiske forskning. Han gjorde seg bemerket som konstruktør av instrumenter og apparatur, og deltok bl.a. i byggingen av en Van de Graaff-generator. I 1936 ble han ansatt ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen og var fra 1943 medlem av instituttet. I 1952 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Dahl spilte en ledende rolle i den tekniske utvikling av kjernefysikken i Norge. Ved Haukeland sykehus bygde han en Van de Graaff-generator som ble brukt til strålebehandling, og ved Universitetet i Bergen bygde han en for vitenskapelig bruk. Han hadde den tekniske ledelsen ved planleggingen og byggingen av den første kjernefysiske reaktoren på Kjeller, og var 1953–54 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontronen ved CERN-laboratoriet i Genève. Dahl var også engasjert i arbeidet med bruk av raketter for utforskning av den øvre atmosfære, og var engasjert i oppbyggingen av Andøya Rakettskytefelt. Han hadde også konstruksjonsansvar for Solobservatoriet på Harestua og Haldenreaktoren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.