Odd Dahl var en norsk ingeniør, flyger og kjernefysiker.

Dahl deltok i Amundsens Maud-ekspedisjon i 1922–1925, foretok deretter en ekspedisjon i Sør-Amerika og beskrev den i boka Med muldyr og kano gjennem tropisk Sydamerika (1927).

I 1927 ble han ansatt som assistent ved Carnegie Institute of Technology og kom da med i den kjernefysiske forskning. Han gjorde seg bemerket som konstruktør av instrumenter og apparatur, og deltok blant annet i byggingen av en Van de Graaff-generator. I 1936 ble han ansatt ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen, og fra 1943 var han medlem av instituttet. I 1952 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Dahl spilte en ledende rolle i den tekniske utvikling av kjernefysikken i Norge. Ved Haukeland sykehus bygde han en Van de Graaff-generator som ble brukt til strålebehandling, og ved Universitetet i Bergen bygde han en for vitenskapelig bruk.

Han hadde den tekniske ledelsen under planleggingen og byggingen av den første kjernefysiske reaktoren på Kjeller, og var i 1953–1954 leder for gruppen som planla byggingen av protonsynkrotronen ved CERN-laboratoriet i Genève.

Odd Dahl var også engasjert i arbeidet med bruk av raketter for utforskning av den øvre atmosfære, og var engasjert i oppbyggingen av Andøya Rakettskytefelt. Han hadde også konstruksjonsansvar for Solobservatoriet på Harestua og Haldenreaktoren.

    • Norsk biografisk leksikon 2. utg.
    • Jan H. Landro: Odd Dahl. Trollmann og rundbrenner, Gyldendal, 1981

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.