Odd Dahl var en norsk ingeniør, flyger og kjernefysiker.

Dahl deltok i Amundsens Maud-ekspedisjon i 1922–1925, foretok deretter en ekspedisjon i Sør-Amerika og beskrev den i boka Med muldyr og kano gjennem tropisk Sydamerika (1927).

I 1927 ble han ansatt som assistent ved Carnegie Institute of Technology og kom da med i den kjernefysiske forskning. Han gjorde seg bemerket som konstruktør av instrumenter og apparatur, og deltok blant annet i byggingen av en Van de Graaff-generator. I 1936 ble han ansatt ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen, og fra 1943 var han medlem av instituttet. I 1952 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Dahl spilte en ledende rolle i den tekniske utvikling av kjernefysikken i Norge. Ved Haukeland sykehus bygde han en Van de Graaff-generator som ble brukt til strålebehandling, og ved Universitetet i Bergen bygde han en for vitenskapelig bruk.

Han hadde den tekniske ledelsen under planleggingen og byggingen av den første kjernefysiske reaktoren på Kjeller, og var i 1953–1954 leder for gruppen som planla byggingen av protonsynkrotronen ved CERN-laboratoriet i Genève.

Odd Dahl var også engasjert i arbeidet med bruk av raketter for utforskning av den øvre atmosfære, og var engasjert i oppbyggingen av Andøya Rakettskytefelt. Han hadde også konstruksjonsansvar for Solobservatoriet på Harestua og Haldenreaktoren.

    • Norsk biografisk leksikon 2. utg.
    • Jan H. Landro: Odd Dahl. Trollmann og rundbrenner, Gyldendal, 1981

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.