Faktaboks

Odd Hilt
Født
8. mars 1915, Drammen
Død
9. desember 1986, Oslo
Virke
Billedhugger
Familie

Foreldre: Redaktør Christian Hilt (1888–1958) og Ragnhild Hansen (1896–1957).

Gift 1945 med høyskolelærer Guðrun Laura Briem (22.4.1918–15.6.1996), datter av prost Þorsteinn Briem (1885–1949) og Valgerður Lárusdottir (1886–1924).

Odd Hilt
Fotografi av billedhoggeren Odd Hilt som ung. Ukjent årstall.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Odd Hilt var en norsk billedhogger som arbeidet i et lett stilisert formspråk. Hilt har utført en rekke skulpturer til restaureringen av Nidarosdomen og laget flere offentlige verk til minne om de falne etter andre verdenskrig. Han har blant annet laget relieffet og krigsminnemerket Arkebusering (1947) i Falstadskogen; han var selv fange i Falstad fangeleir fra 1941–1942.

Bakgrunn

Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1931–1933) og ved Statens kunstakademi (1933–1936), under Wilhelm Rasmussen. I 1947 gikk han i lære hos den russisk-franske billedhoggeren Ossip Zadkine i Paris.

Under andre verdenskrig deltok han i motstandsarbeidet mot okkupasjonsmakten. I 1941 ble han arrestert og satt i fangenskap i Falstad fangeleir før han flyktet til Sverige i 1942. Hilt ble på denne tiden knyttet til Norges Kommunistiske Parti.

Verk

Bronseavstøping av Odd Hilt
Bronseavstøping av en versjon av Odd Hilts Arkebusering , relieffet som ble avduket i Falstadskogen i 1947.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Anleggsarbeid i Falstadskogen 1947. Odd Hilts minnesmerke Arkebusering er reist, og det arbeides med monumentplassen. Verket ble offisielt avduket i oktober 1947.
/Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter andre verdenskrig utførte Hilt flere krigsmonumenter. Arkebusering, et relieff i granitt, ble avduket i Falstadskogen i 1947 og viser tre norske patrioter som blir henrettet av tyske soldater. Minnesmerke over falne styremedlemmer i NKP (1948), Nordre Gravlund i Oslo, viser en ung mann som reiser seg som et symbol på sosialismens uovervinnelighet, og Appell (1947–1950), i Horten, fremstiller en kvinne som slår heftig ut med armen. Han laget også en Bauta over falne idrettsfolk (1948–1953) med hugde relieffer og et Minnesmerke over falne (1965) i Berlevåg.

Han har utført gravstenen til Rudolf Nilsen (1954) og bronsestatuen Fortuna (1973) ved Frognerkilen i Oslo. Hilt laget portrettbyster og skildret også barn og ungdom. I tillegg produserte han flere mindre arbeider i tre, ofte i en karikert og humoristisk form og med kommentarer til samtidens politikk.

Nasjonalmuseet eier åtte skulpturer av ham.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Koefoed, Holger og Morten Krogvold. (1982). Odd Hilt: bilder gjennom 50 år. Forfatterforlaget. Fulltekst hos NB digital

Faktaboks

Odd Hilt
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003657355

Kommentarer (1)

skrev Terje Albregtsen

Med kilde "Skulpturguiden for Trondheim" av Anne Grønli, Tapir 2001, står følgende opplyst:<br /> <br />112 Monument over Knut Olai Thornæs 1955<br />Kunstner: Odd Hilt<br />Sted: Parken mellom Kirkegata og Nedre Møllenberg gate (Thornæsparken)<br />Materiale: Granitt<br />Bekostet av : Innsamlede midler.<br />Knut Olai Thornæs (1874-1945) kom til Trondheim som ung typograf og ble etter hvert redaktør for avisen Ny Tid. Han satt også i flere år som medlem av bystyret og formannskapet. Han komponerte og skrev dikt, arbeidersanger og korverk. På baksiden av portrettstatuen er det en fremstilling av en ung kvinne med et musikkinstrument, en av kunstens muser. Skulpturen er også kalt Frem mot vold og barbari og henspeiler på en strofe i sangen Frem kamerater. Kunstneren var kommunist, og hans politiske engasjement kommer til uttrykk i mange av hans arbeider. Skulpturen ble avduket 5. mai 1955, på sangens og musikkens dag.<br /> <br />

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg