OSI, referansemodell for datakommunikasjon i såkalte åpne utstyrs- og leverandøruavhengige systemer. Modellen ble utarbeidet og godkjent av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) i løpet av 1980-årene, og har spilt en vesentlig rolle i det standardiseringsarbeidet som lenge har pågått innen datakommunikasjon verden over. Den utgjør et rammeverk omkring utviklingen av et felles sett av protokoller, det vil si et felles språk som skal brukes når ulike typer systemer snakker sammen.

Modellen omfatter følgende sju lag som hver kan realiseres med ulike protokoller:

1. Fysisk lag. Her defineres alt som har med utstyrets fysiske utforming og med signalenes elektriske egenskaper å gjøre, det vil si spenninger, fysiske kontakter, kabling, radiobølger og så videre.

2. Lenke-laget dreier seg om det som skal til for å overføre data og korrigere mulige feil i det underliggende fysiske laget. Dette laget omfatter de fysiske adressene som er nedfelt i alt utstyr for datanettverk; MAC-adresser (for Media Access Control). Blant annet har hvert nettverkskort for datamaskiner sin egen MAC-adresse. Ethernet er en typisk protokoll i dette laget.

3. Nettverkslaget skal sørge for at dataene kommer frem i riktig rekkefølge til riktig mottaker. Den mest kjente protokollen på dette nivået er IP (Internet Protocol). Adresseringen her går ikke på fysisk komponent, men på den logiske adressen – for eksempel den numeriske IP-adressen – som en gitt node er tildelt ifølge bestemte regler.

4. Transportlaget kontrollerer overføringen i nettverkslaget, og sørger for at lagene over ikke behøver å ta hensyn til eventuelle feil i nettverkslaget: Alt skal korrigeres i transportlaget. På Internett heter transportlaget TCP (Transport Control Protocol). Ofte kombinerer man transport- og nettverkslaget ved å bruke TCP/IP som felles betegnelse for Internett-protokollene.

5. Sesjonslaget styrer dialogen over transportlaget mellom endepunktene i forbindelsen. På Internett håndteres også dette laget i praksis av TCP.

6. Presentasjonslaget sørger for at data vises korrekt i hver ende av en forbindelse, for eksempel ved å komprimere og dekomprimere data, kryptere data (SSL, som brukes til blant annet å sikre kommunikasjon til og fra nettbank, kommer inn her) eller konvertere fra et kodeskjema for tegnsett til et annet (for eksempel fra EBCDIC til ASCII).

7. Applikasjonslaget gjør det mulig for programvaren på hver side av forbindelsen å forholde seg direkte til hverandre, gjennom protokoller som HTTP (hypertekst), SMTP (e-post) og FTP (filoverføring).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.