OMF International

OMF International er en protestantisk kristen misjonsorganisasjon som tidligere het China inland Mission. China inland Mission startet sin misjonsvirksomhet i Kina på 1800-tallet, men OMF International har i dag virksomhet i mange asiatiske land. En rekke norske misjonærer har vært tilknyttet organisasjonen.

Faktaboks

Også kjent som

Tidligere China Inland Mission

Historikk

Bakgrunn

China Inland Mission var et misjonsselskap som ble startet av den engelske misjonæren Hudson Taylor. Han startet misjonsselskapet i 1865 i Brighton i England under et hjembesøk etter å ha vært misjonær i Ningbo i Zehejiang i Kina. Dette var en by som hadde vært en traktatby som hadde blitt åpnet for kristen misjon og vestlig handel. Etter den andre opiumskrigen og Tientsien-avtalen den 26. juni 1858 hadde Kina måttet godta øket europeisk handel og gitt større tilgang for misjonsvirksomhet.

Et protestantisk misjonsselskap

Selskapet godtok både anglikanske og ulike protestantiske misjonærer så lenge de oppfylte minstekrav om kunnskap om den kristne tro og personlig egnethet. Dette skapt støtte i vide kretser og god tilgang på misjonærer. China Inland Mission ble det største av de vestlige misjonsselskapene i Kina.

Tapene under bokseropprøret i 1900

Under bokseropprøret ble misjonsarbeid i Kina hardt rammet, og mange misjonærer og kinesiske medlemmer av kristne kirker ble drept; 58 voksne og 21 barn. Vestlige land krevde kompensasjon for ødeleggelsene og myrderiene fra kinesiske myndigheter, men Hudson Taylor nektet å motta erstatning. Han mente at det var feil å få erstatning og ønsket å vise ydmykhet for kineserne. Etter opprøret ble en annen misjonærpioner, Dixon Edward Hoste, oppnevnt som organisasjonens leder i 1902. Taylor trakk seg tilbake fra ledervervet og døde i 1908.

Humanitær innsats og ekspansjon

Ved siden av arbeidet med å spre den kristne tro drev CIM et omfattende humanitært arbeid, sykehusdrift og nødhjelpsarbeid ved oversvømmelser, hungersnød og andre krisesituasjoner. Organisasjonen ekspanderte og hadde i 1934 totalt 364 misjonsstasjoner og 1 368 misjonærer.

En rekke norske misjonærer

Flere norske misjonærer startet hos China Inland Mission, som Anna Sofie Jacobsen fra Den Evangelisk Lutherske frikirke (1860–1911 eller 1913), som giftet seg med en kinesisk evangelist og tok navnet Anna Cheng. Hun startet senere sitt eget norskstøttede misjonsselskap med navnet Anna Chengs misjon. Sofie Dorothea Reuter (1860–1891), som også kom fra frikirken, Ole Næstegård (1861–1937) og hans bror Ole S. Næstegård (1865–1937), som etter hjemkomsten i 1907 startet i Indremisjonen, og sykepleieren Aasta Bjørgum Argento (1876–1966), som etter hjemkomst i 1911 startet som barne- og kvinnearbeider for Det Norsk Lutherske Kinamissionsforbund.

Andre verdenskrig og den kommunistiske maktovertagelsen

Da Japan rykket inn i Kina i 1937, trakk misjonen sin virksomhet tilbake til de kinesisk kontrollerte områdene. De misjonærene som fortsatt var i de japanske områdene, ble satt i konsentrasjonsleirer.

Etter andre verdenskrig fulgte en borgerkrig som resulterte i en kommunistisk maktovertakelse. De kristne misjonærene måtte forlate den kommunistiske Folkerepublikken Kina. For China Inland Mission betydde det at misjonærene ble sendt ut til andre områder i Asia. Administrasjonen ble lagt til Singapore og misjonsvirksomhet ble drevet i Kambodsja, Filippinene, Hongkong, Indonesia, Japan, Malaysia, Laos, Singapore og Vietnam.

Navnebytte

En følge av at misjonen mistet sin virksomhet i Kina var at den byttet navn til Overseas Missionary Fellowship (OMF) i 1964 og i 1990 til OMF International. Familien Taylor fortsatte å være sentral og fra 1980–1991 var barnebarnet til grunnleggeren, den kinesiskfødte James Hudson Taylor 3, lederen av organisasjonen.

OMF International

OMF International har vist seg som en livskraftig organisasjon. Den har gjennomgått store endringer og er i dag en organisasjon med asiatisk ledelse, som i 2019 var den kinesiske legen Patrick Fung. Samme år hadde OMF International misjonsarbeid i Bhutan, Kambodsja, Kina, Filippinene, Japan,Thailand, Taiwan og i Vietnam. De drev også arbeid spesielt rettet mot Mekong-minoriteter, tibetanere og den asiatiske diaspora. Det ble drevet både kirker, skoler, helsetiltak og forlagsvirksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Austin, Alvyn,J. (2007). China’s Millions: The China Inland Mission and the LT Qing Dynasty, 1832–1905. Grand Rapids MI/ Cambridge (England): Eerdmans.
  • Broomhall, Alfred (1983). Hudson Taylor and China’s Open Century. London: Hodder and Stoughton.
  • Dehlin, Harald Stene (1985). Pionerer i skjørt. Oslo: Norsk Luthersk Forlag.
  • Ringma, Charles R.; Hollenbeck, Karen; Gorepse, Wuest (2015). God at the Borders. Migration and Diaspora. Manila: OMF Literature
  • Taylor, James Hudson (2006). The Collected Works of J. Hudson Taylor. Spring Lake MI: Dust & Ashes Publications.
  • Rongen, Ole Bjørn (2013). Dokumentar, diktning og plagiat – Om fremstillinga av dei første norske Kina-misjonærene, Anna Sofie Jakobsen og Sophie Reuter. Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap, nr. 3. side 152 – 171.
  • Wan, Enoch (2014). Diaspora Missiology. Portland: Institute of Diaspora Studies.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg