Fargen til lyset som blir sendt ut av en OLED bestemmes av hvilket organisk materiale som blir brukt. Intensiteten til lyset er avhengig av strømstyrken. Det lysemitterende materialet, sammen med et elektrisk ledende polymert materiale, plasseres mellom to elektroder. En metallelektrode på baksiden av belegget fungerer som en katode og avgir elektroner, og en gjennomsiktig anode på forsiden avgir «positive hull». Et positivt hull betyr egentlig at anoden har fjernet et elektron og dermed skapt et overskudd av positiv ladning. Når et negativt elektron og et positivt hull kombineres i materialet, sendes det ut et foton og dermed lys. På denne måten kan en OLED brukes til bildeskjermer, på samme måte som plasma og LCD (se plasmaskjerm og LCD-skjerm).
Anodene og katodene kan være tynne striper som danner et matrisemønster slik at hvert krysningspunkt definerer et bildeelement (piksel) på skjermen på samme måte som for LCD- og plasmaskjermer. Hvert bildeelement i en fargeskjerm består av tre del-elementer, ett for hver av fargene rødt, grønt og blått.
Matrisene kan være passive eller aktive. I det siste tilfellet (AMOLED, Active Matrix OLED) er det for hvert bildeelement en tynnfilmtransistor som styrer lysstyrken, og det er styrematrisen for disse transistorene som bestemmer hvordan hvert bildeelement skal bidra til det totale bildet. Dette gir raskere respons, som er viktig blant annet for skjermer som skal brukes til TV.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.