O'Neill

O'Neill er en irsk høvdingslekt som hevdes å stamme fra Irlands første historisk sikre konge, Niall «of the Nine Hostages» (død 405), gjennom sønnen Eoghan (Owen). Medlemmer av slekten var over- eller underkonger i hele eller deler av Irland i svært lang tid.

Henry O'Neill (død 1489) ble 1463 utnevnt til chief of the Irish kings. Slekten lå i stadig kamp med huset O'Donnell. Henry O'Neills sønnesønn Conn O'Neill (ca. 1484–1559) ble høvding for O'Neillene i Tyrone i 1519, og i 1541 ble han utnevnt til earl of Tyrone. Ved hans død startet hans sønner og andre arvinger en innbyrdes feide, som endte med at jarledømmet gikk til sønnesønnen Hugh O'Neill (ca. 1540–1616), kjent som «den store jarl». Hans bror Art O'Neill var far til Owen Roe O'Neill (ca. 1590–1649), som ledet de irske katolikkene i opprør mot engelskmennene og Oliver Cromwell fra 1641. En slektning av ham var sir Phelim O'Neill (ca. 1604–1653), som spilte en ledende rolle i opprøret i 1641. Han ble forrådt av en slektning og henrettet av engelskmennene. En nevø av Owen Roe O'Neill var royalisten Daniel O'Neill (ca. 1612–1664), som deltok i Karl 2s tokt til Skottland i 1652. En annen nevø var Hugh O'Neill (død 1660), som etter onkelens død ledet motstanden mot engelskmennene.

Slekten fortsatte å ha stor innflytelse i Irland, og John O'Neill (1740–1785), som i 1795 fikk den irske tittelen viscount O'Neill, var en av slektens få protestanter. En slektning, William Chichester (1813–1883), overtok slektens gods og fikk i 1868 tittelen baron O'Neill, samtidig som han antok navnet O'Neill. Slektens overhode lever i dag i Portugal.