O'Neil, irsk høvdingslekt som hevdes å stamme fra Irlands første historisk sikre konge, Niall «of the Nine Hostages» (død 405 e.Kr.), gjennom sønnen Eoghan (Owen). Medlemmer av slekten var over- eller underkonger i hele eller deler av Irland i svært lang tid.

Henry O'Neill (død 1489) ble 1463 utnevnt til chief of the Irish kings. Slekten lå i stadig kamp med huset O'Donnell. Henry O'Neills sønnesønn Conn O'Neill (ca. 1484–1559) ble høvding for O'Neillene i Tyrone 1519, og 1541 ble han utnevnt til earl of Tyrone. Ved hans død startet hans sønner og andre arvinger en innbyrdes feide, som endte med at jarledømmet gikk til sønnesønnen Hugh O'Neill (ca. 1540–1616), kjent som «den store jarl». Hans bror Art O'Neill var far til Owen Roe O'Neill (ca. 1590–1649), som ledet de irske katolikkene i opprør mot engelskmennene og Cromwell fra 1641. En slektning av ham var Sir Phelim O'Neill (ca. 1604–1653), som spilte en ledende rolle i opprøret 1641. Han ble forrådt av en slektning og henrettet av engelskmennene. En nevø av Owen Roe O'Neill var royalisten Daniel O'Neill (ca. 1612–1664), som deltok i Karl 2s tokt til Skottland 1652. En annen nevø var Hugh O'Neill (død 1660), som etter onkelens død ledet motstanden mot engelskmennene.

Slekten fortsatte å ha stor innflytelse i Irland, og John O'Neill (1740–85), som 1795 fikk den irske tittelen viscount O'Neill, var en av slektens få protestanter. En slektning, William Chichester (1813–83), overtok slektens godser og fikk 1868 tittelen baron O'Neill, samtidig som han antok navnet O'Neill. Slektens overhode lever i dag i Portugal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.