Faktaboks

Nzinga

Dona Ana de Sousa

Født
1583, Ndongo (nå i Angola)
Død
17. desember 1663
Dronning Nzinga møter portugiserne

En samtidig illustrasjon viser dronning Nzinga av Ndongo i møte med portugiserne. Dronningen ble ikke tilbudt et sete å sitte på, og beordret derfor en av sine undersåtter til å fungere som trone.

Nzinga var dronning av kongerikene Ndongo og Matamba i Sørvest-Afrika, dagens Angola, mellom 1624 og 1663. Hun ble født som datter av kong Kiluanji av Ndongo omkring 1583, og er også kjent under det portugisiske døpenavnet Dona Ana de Sousa.

Tidlige år

Etter å ha grunnlagt handelsbasen Luanda på kysten av Afrika i 1575 ekspanderte portugiserne inn på kontinentet, drevet av et behov for slaver til Brasil. I 1622 ble Nzinga sendt til Luanda på vegne av sin bror for å forhandle fram en avtale med portugiserne. Målet var å hindre at Ndongos undersåtter ble slaver. Etter å ha latt seg døpe under navnet Dona Ana de Sousa, fikk Nzinga avtalen hun var kommet for. Men kort tid etter døde faren, og broren Mbandi Kilujanji overtok. Det ble snart klart at portugiserne ikke hadde tenkt å overholde sin del av avtalen med Nzinga. Straks den gamle kongen var død, fortsatte de sine slaveraid inn i Ndongo.

Det er uklart hvordan Nzingas bror, og senere nevø, døde, men i 1626 omtaler Nzinga seg selv som dronning i portugisiske kilder. En rival av Nzinga, Hari, ville imidlertid ikke godta en kvinnelig regent og gikk ganske snart i allianse med portugiserne for å avsette Nzinga. Under navnet Felipe 1 tok han makten kort tid etter. Nzinga flyktet til de nærliggende Matamba, hvor hun ikke bare innsatte seg selv som regent, men også samlet en hær.

Krigen mot portugiserne

I 1627 var Nzinga igjen dronning. Nå sto hun i spissen for en regional allianse mot de invaderende portugiserne, en kampanje som skulle vare i tredve år. I 1641 lyktes det det nederlandske-ostindiakompaniet å ta Luanda fra portugiserne gjennom en allianse med kongeriket Kongo. Også Nzinga besluttet å alliere seg med nederlenderne for å få slutt på portugisernes slaveraid en gang for alle. Alliansen ble imidlertid slått tilbake, og i 1648 var Luanda igjen på portugisiske hender. Nzinga fortsatte imidlertid sin kampanje mot portugiserne fram til 1657.

Portugals koloni i Brasil hadde et voldsomt behov for arbeidskraft, og området sør for munningen av Kongo-floden ble snart den viktigste leverandøren av nye slaver. Under kampanjen mot portugiseren erklærte Nzinga Ndongo som frihavn for rømte slaver. Da Portugal i 1657 til slutt inngikk en avtale med dronningen, ble Nzinga nok en gang lovet at hennes undersåtter ikke skulle slavebindes. Denne avtalen ser ut til å ha holdt til Nzingas død i 1663. Da var dronningen mer enn åtti år gammel. Etter Nzingas død brøt det ut en tronfølgestrid, noe portugiserne visste å benytte seg av. I 1671 ble Ndongo innlemmet i den portugisiske kolonien som fikk navnet Angola, etter regenttittelen Nzinga og hennes forfedre hadde innehatt – ngola.

Ettermæle

Dronning Nzinga av Ndongo

Dronning Nzinga pirret europeernes forestillinger om det ville Afrika. Her på et trykk fra 1830-årene

Dronning Nzinga ble alt i sin samtid berømt. Nzingas diplomati og motstand er beskrevet i flere samtidige portugisiske kilder. Noen er fordelaktige, men etter hvert beskrives hun i svært lite flatterende ordelag. I 1769 kom den første boka om dronningen, Zingha – Renhe d’Angola, ut i Frankrike, skrevet av Lois Castillhon. Men det var Marquis de Sades beskrivelse av dronningen som skulle bli stående i Europa. De Sade bruker noen av de mer ufordelaktige portugisiske kildene om Nzingas liv og beskriver henne som brutal og drevet av en bestialsk seksualdrift. De Sade hevdet blant annet at dronningen hadde fått drept sine elskere. Denne versjonen av dronning Nzinga skulle leve videre i europeisk idétradisjon, hvor hun flere ganger fikk rollen som en vellystig, vill og brutal regent.

Hennes innsats for å skåne sin egen befolkning for slaveriet, og den lange geriljakrigen mot portugiserne, gjorde henne også raskt til et symbol både mot koloniveldet og mot slavehandelen. Under frigjøringskrigen i Angola (1961–1975) ble hun et nasjonalt symbol. Historien om Nzinga levde også videre i Brasil og i USA, der noen av hennes undersåtter ble bragt som slaver etter hennes død. I Angola omtales hun i dag som nasjonens mor.

I 2013 ble spillefilmen Njinga – Rainha de Angola spilt inn i Angola.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Kjersti Lie

Njingas bror og far hadde samme navn, Mbande (Mbande a Ngola & Ngola Mbande), noe som kan være forvirrende, men det var altså broren, ikke faren, som sendte henne til Luanda i 1622 for å forhandle med portugiserne. Faren døde i 1617, og broren overtok da som konge. Kilde: Heywood, L. (2017) «Njinga of Angola : Africa's warrior queen», s. 263

skrev Maren Sæbø

Hei
Takk for påminnelsen, så det samme da jeg leste Heywoods gode bok, nå er det rettet.

Mvh
Maren

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg