Novyj mir, russisk litterært og kulturelt tidsskrift, grunnlagt 1925. I 1920-årene avspeiler det den rike litterære utviklingen med bidrag av bl.a. Gorkij, Majakovskij, Jesenin og Pasternak. Stalintidens ensretting av åndslivet i 1930- og 1940-årene medførte en betydelig nivåsenkning, men fortsatt ble flere verdifulle verker publisert i tidsskriftet. Etter Stalins død 1953 ble Novyj mir det ledende talerør for avstaliniseringen. Redaktør fra 1950 var Aleksandr Tvardovskij, som gjorde tidsskriftet til det viktigste organ for de nye strømninger. Her ble Erenburgs erindringer trykt, likeledes «tøværsverker» av eldre og nyere forfattere, og, i 1962, Solsjenitsyns fangeleirroman En dag i Ivan Denisovitsj' liv. På denne tiden begynte angrepene mot tidsskriftet fra ortodokst hold, og de tiltok i styrke etter Khrustsjovs fall 1964. I 1970 trakk Tvardovskij seg «frivillig» som hovedredaktør, og Novyj mir mistet mye av sin posisjon.

I 1980-årene, med forfatteren S. P. Zalygin som redaktør, gjenvant det en lederstilling som hovedorgan for glasnost. Ikke bare offentliggjorde det verker som Pasternaks Dr. Zjivago, som inntil 1988 var forbudt i SSSR; tidsskriftet ble også et viktig organ for miljøvernforkjempere og for tilhengere av Gorbatsjovs nye økonomiske program. Det er fremdeles et av de ledende litterære tidsskriftene i Russland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.