Novovoronezj

Kraftverket, som kom i drift i 1964, var Russlands første kommersielle kjernekraftverk. Det regnes for å ha vært en viktig milepæl i utviklingen av kjernekraftindustrien, ikke bare i Russland, men også i den østlige og sentrale delen av Europa. I dag har kraftverket en avgjørende rolle i kraftforsyningen av hele Voronezj fylke, så vel som i fylkene Belgorod, Lipetsk og Tambov.

Alle reaktorene i kraftverket er utgaver av den russiske reaktorklassen VVER. De to første reaktorene (VVER V-120) ble tatt ut av drift allerede etter henholdsvis 24 og 21 år. De to neste reaktorene (enhet 3 og 4) fikk etter 30 år forlenget driftstillatelsen med 15 år, som er normalt for russiske kjernereaktorer. I 2016 ble også reaktorenhet 3 nedlagt, mens enhet 4 fikk en ytterligere 15 års forlenget driftstillatelse til 2032. Den femte reaktoren kom i drift i 1981, og etter en større oppgradering som blant annet omfattet forbedringer i sikkerhetssystemet, ble også denne driftstillatelsen forlenget. Driftstillatelse ble gitt til 2025, men med åpning for en ytterligere forlengelse til 2035.

De to siste reaktorene er av typen VVER 1200/392M, som er Russlands aller nyeste og mest avanserte kjernereaktor. Reaktorene er bygd ut som et nytt kraftverk (Novovoronezj II) og kom i drift i henholdsvis 2017 og 2019. Denne versjonen av VVER-reaktorklassen er klassifisert som generasjon III+ og er utstyrt med en utvidet passiv sikring. Etter det Rosatom opplyser, skal det innebygde sikkerhetssystemet kunne ta hånd om en nødssituasjon uten at noen form for manuell inngripen fra personalet er nødvendig. Reaktoren regnes for å være verdens første generasjon III+-reaktor som tilbys på det kommersielle markedet. Til forskjell fra tidligere russiske reaktorer har denne reaktoren allerede fra starten av fått en driftstillatelse på 60 år, en dobling fra de 30 årene som har vært vanlig tidligere.

• kjernekraft
• kjernekraft i Russland