Novosibirskije Ostrova

Landskap på Bennett-øya, som er av av De Long-øyene, tilhørende øygruppa Novosibirskije Ostrova.

Novosibirskije Ostrova
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Kart over Russland med Nysibirøyenes plassering avmerket i rødt.
Novosibirskije Ostrova
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Novosibirskije Ostrova er en øygruppe mellom Laptevhavet og Øst-Sibirhavet, i området 73° til 77° n.br. og 135° til 158° ø.l. Øyene tilhører Russland. De kan naturlig deles inn i tre mindre grupper: i sør Ljakhovskije Ostrova (6100 kvadratkilometer), Ansju Ostrova eller de egentlige Novosibirskije Ostrova (29 000 kvadratkilometer), og lengst nord de fem små De-Longa Ostrova (180 kvadratkilometer).

Faktaboks

Uttale
novosibˈirskije ostrovˈa
Etymologi

russisk ‘Nysibirøyene’

Også kjent som

engelsk transkripsjon Novosibirskiye Ostrova

Natur

Øyene er lavlendte og består i det vesentlige av løsavleiringer, som enkelte steder dekker over lag av is fra tidligere tider. Den største høyden over havet, 374 meter, finner man på vestsiden av den største av øyene, Kotelnyj Ostrov. Naturforholdene er ellers typisk arktiske, med permafrost og tundravegetasjon. Middeltemperaturen i februar er omkring −32 °C, i juli omkring 2 °C. Det er gjort flere fossile funn av planter og av rester av mammut og andre dyr, som viser at klimaet en gang må ha vært mildere og vegetasjonen rikere.

Befolkning og næringsliv

Det finnes ingen fast bosetning i vanlig forstand på øyene, men det er opprettet flere stasjoner for meteorologiske og andre typer observasjoner. Dessuten foregår det en del fangst, særlig av polarrev.

Historikk

Øyene ble oppdaget og undersøkt fra begynnelsen av 1700-tallet og utover. De første beretningene stammer fra kosakker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Russlands geografi

Jørn Holm-Hansen
dr.polit., OsloMet – storbyuniversitetet