Novosibirskije Ostrova

Novosibirskije Ostrova, øygruppe mellom Laptevhavet og Øst-Sibirhavet, i området 73° til 77° n.br. og 135° til 158° ø.l. Øyene tilhører Russland. De kan naturlig deles inn i tre mindre grupper: i sør Ljakhovskije Ostrova (6100 km²), Ansju Ostrova eller de egentlige Novosibirskije Ostrova (29 000 km²), og lengst nord de fem små De-Longa Ostrova (180 km²).

Øyene er lavlendte og består i det vesentlige av løsavleiringer, som enkelte steder dekker over lag av is fra tidligere tider. Den største høyde over havet, 374 moh., finner man på vestsiden av den største av øyene, Kotelnyj Ostrov. Naturforholdene er ellers typisk arktiske, med permafrost og tundravegetasjon. Middeltemperaturen i februar er omkring −32 °C, i juli omkring 2 °C. Det er gjort flere fossile funn av planter og av rester av mammut og andre dyr, som viser at klimaet en gang må ha vært mildere og vegetasjonen rikere.

Det finnes ingen fast bosetning i vanlig forstand på øyene, men det er opprettet flere stasjoner for meteorologiske og andre typer observasjoner. Dessuten foregår det en del fangst, særlig av polarrev.

Øyene ble oppdaget og undersøkt fra begynnelsen av 1700-tallet og utover. De første beretninger stammer fra kosakker.