Northumberland, engelsk earl- og duketittel. Northumberland var opprinnelig et angelsaksisk kongerike, kjent fra 500-tallet, hvor herskerne etter 954 oftest førte jarletittel. Den siste kongen av Northumberland var den tidligere norske kongen Eirik Blodøks. Jarledømmet innehaddes på midten av 1000-tallet av Siward (død 1055), som ble etterfulgt av Tostig (el. Toste) av Wessex (død 1066). Han ble fordrevet 1065 og etterfulgt av Morcar av Mercia. Tostig falt i slaget ved Stamford Bridge, da han med hjelp av Harald Hardråde forsøkte å gjenerobre Northumberland. Morcar ble anerkjent som earl av Vilhelm Erobreren like etter 1066. Etter at han deltok i opprør 1068 og 1071, ble jarledømmet gitt til Cospatric og deretter til Waltheof (død 1076), begge angelsaksere. Robert de Mowbray (død ca. 1125) ble utnevnt til earl of Northumberland 1080/81, men mistet jarledømmet etter et opprør 1095. På 1100-tallet var jarledømmet knyttet til det skotske kongehus, og kong David 1s sønn Henry (ca. 1114–1152) var earl of Northumberland, i likhet med den senere kong William 1 av Skottland (1143–1214).

Jarledømmet Northumberland ble 1377 gitt til marskalk Henry Percy, baron Alnwick (1341–1408), som mistet det igjen etter at han deltok i Owen Glendowers opprør 1405. Han var far til Sir Henry Percy, kalt Hotspur (1364–1403), og dennes sønn Henry Percy (1394–1455) fikk jarledømmet tilbake 1416. Både denne 2. earl og hans sønn den 3. earl falt under Rosekrigene. Etter den sistes død 1461 ble jarledømmet 1464 tildelt John Neville (1431–71), men det ble 1469 gitt tilbake til den 3. earls sønn Henry Percy (1446–89). Ved hans sønnesønn den 6. earls død 1537 ble jarledømmet inndratt under kronen, og John Dudley (1502–53), earl of Warwick, ble 1551 utnevnt til duke of Northumberland. Dette hertugdømmet ble inndratt da han ble henrettet for å forsøke å gjøre svigerdatteren Lady Jane Grey til engelsk dronning, men hans sønnesønn Robert Dudley (1574–1649) fikk 1620 titlene earl of Warwick og duke of Northumberland av den tysk-romerske keiser.

1557 ble jarledømmet Northumberland gitt tilbake til Thomas Percy (1528–72), en brorsønn av den 6. earl. Han ble henrettet for sin deltagelse i en sammensvergelse til fordel for Maria Stuart, og ble etterfulgt av sin sønn Henry Percy (ca. 1532–1585), den 8. earl, som også stod på Maria Stuarts side og ble fengslet i Tower, hvor han døde under mystiske omstendigheter. Hans sønn Henry Percy (1564–1632), den 9. earl, var mistenkt for å være delaktig i Kruttsammensvergelsen og satt innesperret i Tower 1605–21. Hans sønnesønn Josceline Percy (1644–70), 11. earl of Northumberland, ble den siste Percy i mannslinjen som innehadde tittelen.

Tittelen ble 1674 tildelt George Fitzroy (1665–1716), som var en av kong Karl 2s mange utenomekteskapelige barn. Han ble 1683 utnevnt til duke of Northumberland, men døde uten arvinger.

En datter av den siste earl av Percy-slekten giftet seg med Charles Seymour (1662–1748), 6. duke of Somerset, som dermed overtok slekten Percys store godser. Deres sønn Algernon Seymour (1684–1750), 7. duke of Somerset, fikk i 1749 tittelen earl of Northumberland. Earltittelen og Percyfamiliens godser gikk ved hans død i arv til svigersønnen Sir Hugh Smithson (1715–86), som antok navnet Percy og i 1766 ble utnevnt til duke of Northumberland. Hertugtittelen har siden gått i arv innenfor hans etterslekt. Nåværende tittelinnehaver er Ralph George Algernon Percy (f. 1956), 12. duke of Northumberland, som eier slottet Alnwick Castle i Northumberland med et gods på 280 000 daa og slottet Syon House i London. Slottene rommer også en av Storbritannias største kunstsamlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.