Angelsaksiske jarledømmer
Kart over angelsaksiske jarledømmer omkring år 1000. Northumbria i gult.
Mynt av Eirik Blodøks

Engelsk mynt av Eirik Blodøks. I midten er det preget inn et sverd, mens innskriften lyder «Eric rex» (Eirik konge).

Northumbria var fra midten av 600-tallet en del av et angelsaksisk kongerike, som omfattet landet nord for elvemunningen Humber, derav Northumbria som navn på riket. Riket ble dannet ved en union mellom Bernicia og Deira.

Området var nordgrense for Romerriket, og har fortidsminner fra den tid, som Hadrians mur.

Ved begynnelsen av 600-tallet var Northumbria et av de mektigste angelsaksiske kongerikene. Danske vikinger underla seg den sørlige delen av riket etter seieren ved York i 867, og i 920 erkjente Northumbria Wessex' overherredømme. Den tidligere norske kongen Eirik Blodøks var underkonge av Northumbria noen år til han falt i 954, mens Eirik jarl fikk Northumbria som len av Knud den store.

Etter den normanniske erobringen fra 1066 ble området etter hvert en del av England. Som grenseprovins mot Skottland har Northumbria flere ganger vært krigsskueplass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg