Petroleumsvirksomheten i Norskehavet – Store norske leksikon

Per 2020 er 19 felt i drift i Norskehavet.

Petroleumsvirksomhet i Norskehavet

Av Oljedirektoratet/Norsk Petroleum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er tre norske havområder hvor det drives petroleumsvirksomhet: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I tillegg blir det utredet om hvorvidt et fjerde område skal åpnes utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Havområder med petroleumsvirksomhet

Av Oljedirektoratet/Norsk Petroleum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Aasta Hansteen-feltet er bygget ut med verdens største Spar-plattform, en flytende produksjonsplattform som brukes på store dyp. Skroget er vertikalt sylindrisk og forankret til havbunnen – 1300 meter under havoverflaten.

Aasta Hansteen-utbyggingen

Av Equinor.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norskehavet er havet mellom Norge, Svalbard og Island. Det er et randhav til Atlanterhavet, og grenser blant annet til Nordsjøen og Barentshavet. Havet er ett av tre områder hvor det drives petroleumsutvinning utenfor norskekysten.

Havet har et areal på 289 000 kvadratkilometer, og er altså dobbelt så stort som Nordsjøen. Som petroleumsprovins inneholder grunnen store gassreserver, men er mindre utforsket enn områdene lenger sør. Unntaket er Haltenbanken, der det er blitt produsert olje og gass i over 20 år.

Per 2023 produserer 22 felt olje og gass i Norskehavet.

Deler av Norskehavet er skjermet mot petroleumsvirksomhet på grunn av miljø- og fiskeriinteresser. Les mer om dette i artiklene Nordland VI, LoVeSe og Striden om oljeboring i Nord.

Historikk

Leteboring nord for 62. breddegrad startet 1980, og i 1981 ble det første funnet, Midgard, gjort på Haltenbanken. Dette funnet er senere utbygd som en del av den store Åsgard-utbyggingen (i produksjon fra 1999).

Det første feltet som kom i produksjon var Draugen i 1993. Senere er Heidrun (1995), Njord (1997), Norne (1997), Åsgard (1999), Mikkel (2003), Kristin (2005) og Urd (2005), Ormen Lange (2007), Maria (2017), Aasta Hansteen (2018) , Trestakk (2019), Dvalin (2020), Bauge (2023), og Fenja (2023) kommet i produksjon.

Sammen med store vanndyp byr barske klimatiske forhold på store tekniske utfordringer i Norskehavet. Havdypet på feltene som ble bygget ut i 1990-årene ligger på omtrent 220–400 meter. Senere har oljeletingen også foregått på vesentlig større dyp.

I 1997 ble det store gassfeltet Ormen Lange funnet på 880 meters dyp i Mørebassenget. Da det kom i produksjon i 2007, ble det det nest største gassfeltet på norsk sokkel etter Troll i Nordsjøen. Hovedreservoaret befinner seg på 2700–2900 meters dyp. Reservoarene til feltet Kristin ligger enda dypere, på cirka 4600 meters dyp, og trykk og temperatur i reservoaret – på henholdsvis 900 bar og 170 °C – er per 2013 det høyeste som er bygd ut på norsk sokkel.

Kvadranter og blokker

Myndighetene har inndelt de norske havområdene i kvadranter som tilsvarer en lengdegrad og en breddegrad. Hver kvadrant er videre inndelt i tolv blokker. I Nordsjøen er hver kvadrant navngitt fra 1 til 36. I Norskehavet og Barentshavet er hver kvadrant navngitt etter lengde- og breddegraden.

Draugen-feltet ligger for eksempel i blokk 6407/9. Dette betyr at kvadranten ligger på 64 grader nord og 7 grader øst, og at feltet ligger i den niende blokken i kvadranten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Norsk Petroleum: Aktivitet per havområde

Kommentarer (2)

12. november 2015 skrev Svein Askheim

Hmmmm. Hele denne fagkategorien må nok omredigeres. Her snakkes det om Draugen og Heidrun, men disse ligger på Haltenbanken og regnes ikke som del av Norskehavet.

12. november 2015 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Svein, Takk for kommentar, denne artikkelen må absolutt oppdateres. Men når det gjelder plasseringen av disse feltene i Norskehavet, så er det i tråd med norsk petroleumsforvaltning: http://www.npd.no/Global/Norsk/4-Kart/Sokkelkart2015/Kontinentalsokkelkartet-2015NH.pdf Det er flere eksempler på at petroleumsprovinsene følger særskilte avgrensninger (se også Barentshavet). Men dette bør helt klart tydeliggjøres i teksten. Hilsen Marte, redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Petroleumsområder

Gunleiv Hadland

Forsker, Norsk Oljemuseum