Norske Reserveoffiserers Forbund

Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en sammenslutning av reservebefal (ikke stadig tjenestegjørende befal) i Forsvaret, som ble stiftet i 1896. Organisasjonen har som formål å støtte Forsvaret og forankre forsvarsviljen i befolkningen.

Faktaboks

Også kjent som
NROF

NROF er landsdekkende, med rundt 7000 medlemmer fordelt på 57 lokale avdelinger (2021). Forbundet har fra starten favnet reserveoffiserer fra alle våpengrener. NROF har sekretariat i Oslo, og utgir bladet Pro Patria.

Tidlig historie

Forbundet ble stiftet 23. november 1896 som Vernepligtige Officerers Forening (VOF). Bakgrunnen for faglig organisering var at endringer i utdanning av offiserer og innplassering i stillinger var i endring, og at reserveoffiserene opplevde sin posisjon som utsatt. Særlig handlet det om hvorvidt en del stillinger skulle besettes av reserveoffiserer eller av underoffiserer.

Mens reservebefalet ble utdannet ved Krigsskolens laveste (ettårige) avdeling, hadde underoffiserene oftest både eksamen fra underoffisersskolene og mange års tjenesteerfaring. De reagerte på at yngre reservebefal med lavere ansiennitet skulle bekle stillinger over dem. Tidligere samme år som VOF ble dannet, i 1896, ble også Den norske Landsunderofficersforening (det senere Norges offisers- og spesialistforbund, NOF) stiftet. Dette innebar at begge befalsgrupper hadde sin fagforening, som derved i betydelig grad sto mot hverandre i kampen om stillinger.

Begge organisasjoner arbeidet for en styrking av forsvarsmakten. Vernepligtige Officerers Forening arbeidet både politisk og praktisk. På det praktiske området startet det allerede rundt unionsoppløsningen i 1905 ulike militære kurs, inklusive skyteøvelser, for medlemmene. Etter første verdenskrig, der mange medlemmer tjenestegjorde i nøytralitetsvakt, satte VOF i 1928 opp et eget øvingskompani. Dette inngikk i den frivillige militære opplæring som flere organisasjoner tilbød i mellomkrigstida. Foreningen ble for dette angrepet fra den politiske venstreside, som regnet denne virksomheten for å være rettet mot arbeiderbevegelsen. Dette inntrykket ble forsterket gjennom at medlemmer av VOF deltok i overvåkingen av arbeiderbevegelsen så vel som vernepliktige mannskaper. Aktiviteten var koordinert med og underlagt Generalstabens etterretningskontor.

Underoffiserene var motstander av foreningens militære aktivitet, på siden av det formelle forsvaret. Fra VOFs side var aktiviteten er bidrag til å forsterke forsvarsevnen, og samtidig en protest mot at bevilgningene til Forsvaret ble redusert etter krigen.

Fram mot andre verdenskrig fortsatte VOF med ulike typer kurs, blant annet med innføring i nye våpensystemer, og teoretiske krigsspill.

Nyere historie

Etter krigen deltok Vernepligtige Officerers Forening i flere forsøk på å samle befalsorganisasjonen, inklusive med de gamle motstanderne blant underoffiserene, som siden 1930 var organisert i Norges befalslag. I 1958 besluttet VOF å gå inn i den nystartede Befalets Fellesorganisasjon (BFO), for så å gå ut igjen i 1974.

Organisasjonen endret i 1975 navn til Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). Forbundet deltar både i nordisk samarbeid gjennom Det Nördiska Reservöfficerspresidiet, og videre internasjonalt samarbeid innen Interallied Confederation of Reserve Officers (CIOR).

NROF har opprettet et register der medlemmer kan si seg villig til å inngå i en Disponibel Reserve (tidligere Aktiv Reserve), som synliggjør disponibel kompetanse overfor Forsvaret.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Smith, Sven-Erik Grieg: Borger og soldat : historien om det norske reservebefalet og det forsvaret de tjente, 1996, isbn 82-504-2335-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg