Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd (NKS) ble opprettet i 1945 på initiativ fra Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat. Leder fra 1945 til 1949 var Frieda Dalen, deretter Aadel Brun Tschudi. Samarbeidsnemnda besto på det meste av 37 medlemsorganisasjoner med vidt forskjellige politiske og kulturelle ståsteder. Nemnda ble nedlagt i 1952.
Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd
Formål
Samarbeidsnemnda ønsket å øke kvinners innflytelse i samfunnet og fremme deres sosiale, faglige og økonomiske rettigheter. Den skulle også virke for fredssaken og for solidaritet mellom kvinner. NKS behandlet og uttalte seg om en rekke viktige saker som likelønn, oppheving av samskatten, hushjelploven og spørsmålet om kvinnelig verneplikt, og den satte i gang kampanjer for å få flere kvinner nominert og valgt til kommunestyrer og til Stortinget.
Saker
Før andre verdenskrig var samarbeidet mellom kvinneorganisasjoner med ulik politisk tilknytning svært begrenset. Dette endret seg etter krigen da organisasjonene hadde felles erfaringer fra motstandskampen, og politikken generelt var preget av samarbeidsånd. Men medlemsorganisasjonene kunne være svært uenige. De gamle politiske skillelinjene fikk større betydning igjen. Etter at den kalde krigen startet i 1948, økte motsetningene. Noen saker var så omstridte at de ble avvist uten å bli behandlet. Det gjaldt blant annet oppretting av mødrehygienekontorer og flere utenrikspolitiske saker. Forslag som ble oppfattet som sovjetvennlige eller som var kritiske til NATO, ble avvist.
Abortsaken
Abortsaken hadde vært diskutert i mange år og var særlig vanskelig. Den ble reist på nytt av Norsk Kvinnesaksforening i 1948. Arbeidsutvalget i NKS utarbeidet da en resolusjon som var rettet til Justisdepartementet. Resolusjonen ble fremmet på et møte i februar 1950, men ble den avvist før den kom opp til diskusjon. Norske Kvinners Nasjonalråd var blant de organisasjonene som stemte for avvisning. Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og representanter for fagorganisasjoner i LO uteble da saken skulle behandles.
Bak Kvinnesekretariatets manglende engasjement i behandlingen av denne saken lå en økende motvilje mot samarbeidet i NKS. Fra høsten 1945 satt Arbeiderpartiet med regjeringen og flertall på Stortinget, og etter valget i 1949 sto de enda sterkere. Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat foretrakk å ta opp abortsaken med regjeringen fremfor å gå gjennom NKS. Da resolusjonen ble avvist i februar 1950, meldte de seg ut. Også LOs kvinnenemnd og representanter for ulike fagforeninger trakk seg.
Samarbeidsnemnda holdt det gående en stund til, men var nå sterkt svekket. I november 1952 ble NKS nedlagt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913. Gyldendal, Oslo 1996.
- Løvik, Marianne: Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd 1945-1952. Hovedoppgave i historie, UiB, våren 1976.
- Melby, Kari: «Husmorens epoke. 1900-1950», i Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet. Cappelen, Oslo 1999
- Syvertsen, Sigrid og Thina Thorleifsen: Kvinner i strid. Historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. AOF, Oslo 1960.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.