Den Norske Rigstidende, etablert i 1815, var regjeringens offentlige meldingsblad. Bladet hadde førsteretten til de offisielle annonsene og kunngjøringer som utgikk fra departementene. Men Rigstidende hadde så liten utbredelse at den var som en lukket bok for de fleste. De lokale privilegerte stiftsavisene, som i tillegg inneholdt offentlige kunngjøringer, hadde også få lesere.
Justisdepartementet mente at statens kunngjøringsplikt bedre kunne ivaretas ved at kunngjøringene ble samlet i «en for hele Riget fælles Tidende, der spredes udover Landet i et stort Antal Exemplarer». Rigstidende ble derfor avløst av Norsk Kundgjørelsestidende etter lov av 19. juni 1882. Loven fastsatte at bladet skulle sendes gratis til de embets- og bestillingsmenn som Kongen bestemte. Det skulle blant annet inneholde statlige stillingsannonser, ekteskapslysinger, proklamaer, innkallelser, stevninger, varsel om tvangsauksjoner og liknende. Det offentlige fikk rykke inn annonser gratis.
Folkelesning ble bladet aldri. I 1938 var opplaget på 9500, av dem ble 5000 eksemplarer distribuert gratis og 4000 gikk som betalt abonnement. Samme år ble bladet omdøpt til Norsk Lysingsblad.
En ny lov fra 1946 åpnet for å ta inn private annonser av offentlig interesse, for eksempel kreditorinnkallinger, kunngjøring av stipender og legater mv. Bladet skulle finansieres gjennom privat annonsering og abonnement. Regner vi med verdien av den offentlige gratisannonseringen, har bladet stort sett gått med solid overskudd.
Utover på 1980-tallet ble firmameldingene fra Brønnøysundregistrene gjort søkbare på etatens egne hjemmesider, samtidig som de ble innrykket i Norsk Lysingsblad. Fra 1996 ble databasen for offentlige innkjøp (DOFFIN) tilgjengelig på nett. Det ble nå mulig å droppe Norsk Lysingsblads papirutgave og bare bruke DOFFIN. For offentlige innkjøp var det den elektroniske utgaven av bladet som brakte den fullstendige utgaven av lysingsbladet for kunngjøringer om offentlige innkjøp. Fra 2003 var det meste av avisstoffet i bladet tilgjengelig på nett. Elektronisk kunngjøring ble gratis.
I 2005 ble stillingsannonsene, som hadde utgjort lysingsbladets ryggrad, overført til Aetats søkbare database. Samtidig ble Norsk Lysingsblad omgjort til et fullelektronisk produkt, og papirutgaven falt bort.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.