Sjuårskrigen mellom Danmark-Norge og Sverige brøt ut i 1563 ved at danske tropper erobret Älvsborg, det svenske støttepunktet ved munningen av Göta elv. Dermed var Sverige innestengt i Østersjøen og planla et angrep på Trøndelag for å skaffe seg tilgang til havet den veien.
Angrepet kom vinteren 1564. Fire tusen mann rykket inn i Jämtland og Härjedalen og videre inn i Trondheims len. Forsvaret i Trondheim ble raskt nedkjempet og høvedsmannen, Evert Bille, søkte tilflukt på Steinviksholm.
Da meldingen kom om at Trondheim var erobret, mobiliserte lensherren på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, byborgerne, inkludert de tyske, og vetene ble tent slik at bøndene kunne samle seg til ting i Bergen. I april møtte de innkalte bøndene med sine våpen og seilte til Trondheim, ledet av tre krigsfartøyer. Det ene var lensherrens skip. Det andre var utrustet av hansakontoret og det tredje hadde byen utrustet.
Nå var det svenskenes tur til å rømme til Steinviksholm. 8. mai ble borgen omringet av 4000 norske soldater. I juni kunne Rosenkrantz returnere til Bergen etter et vellykket felttog. Våren 1567 angrep svenskene Østlandet. Målet var å innta Akershus festning. Beleiringen gikk dårlig. Middelalderborgen var blitt modernisert på 1500-tallet for å kunne motstå kanonild. I tillegg brant Oslos borgere ned byen.
Lensherren på Akershus, Christen Munk, sendte bud til Bergen om hjelp ettersom både Hamar, Hedmark, Romerike og Ringerike var erobret av svenskene. I mai seilte vestlandsbøndene østover til et nytt felttog, som denne gang ble kort. Akershus festning hadde fått forsterkninger fra Danmark og svenskene oppga beleiringen allerede i juni.
Den nordiske sjuårskrigen tok slutt ved freden i Stettin i 1570. Sjuårskrigen var den lengste og mest ødeleggende av alle kriger mellom Danmark-Norge og Sverige, og det uten at den førte til noen grenseendringer. Det meste av krigshandlingene hadde foregått i Østersjøregionen, men også Norge hadde fått erfare hva krig var. Plyndring, nedbrenning av bygder og byer og bruk av skytevåpen hadde gjort stor skade i flere landsdeler.
Krigen hadde også vist at det var mulig å reise et effektivt invasjonsforsvar ved å kalle ut bønder og byfolk til krigstjeneste. Det hadde vist seg mulig i krisetid, under trussel om streng straff for de som unnlot å møte, å sette opp avdelinger av bondesoldater på grunnlag av de gamle leidangspliktene.
Christian 4s overtakelse av kronen i 1588 ble innledningen til en omorganisering av det norske forsvaret som kulminerte med en beslutning i 1628 om å etablere en norsk hær. Beslutningen ble iverksatt i 1641. Fra 1650 var det opprettet faste militære avdelinger med sjefer som hadde offisersstilling som levebrød.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.