Norsk Arbeidsmandsforbund, fagorganisasjon stiftet 1895, tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge fra 1900. Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer anleggsarbeidere, vakt- og rengjøringspersonell, ansatte hos maskinentreprenører, samt en del mindre grupper. Organisasjonen har sekretariat i Oslo og utgir bladet Arbeidsmanden. Forbundet har ca. 33 000 medlemmer (2016). Forbundsleder siden 2003 er Erna C. Hagensen.

Forbundet ble stiftet under navnet Det norske Vei- og Jernbanearbeiderforbund. I 1898 markerte navneforandring til Det norske Sten-, Jord- og Bergarbeiderforbund en utvidelse av rammen. Nåværende navn er fra 1900. Fra da av opptok forbundet alle fagforeninger som ikke hørte naturlig hjemme i noe annet fagforbund. I de nærmeste årene fikk forbundet tilslutning fra arbeidere i trelast- og treforedling, tekstil, kjemisk industri og mange andre grupper. Arbeidsmandsforbundet ble det største forbund i LO og spilte en betydelig rolle som banebryter både for den faglige og den politiske arbeiderbevegelse. Fagopposisjonen av 1911 hadde større tilslutning her enn i noe annet forbund. Det viste seg imidlertid umulig å holde de mange uensartede gruppene samlet. I 1911 gikk sag-, tomt- og høvleriarbeiderne ut og dannet eget forbund. I 1914 fulgte papirindustriarbeiderne, 1920 kommunearbeiderne, 1923 arbeiderne i nærings- og nytelsesmiddelindustrien, i kjemisk industri og mange bygningsarbeidere, 1924 tekstilarbeiderne.

I 2011 ble det satt i gang et prosjekt med sikte på å slå sammen Norsk Arbeidsmandsforbund med Norsk Transportarbeiderforbund, Postkom og Industri Energi. Prosjektet ble skrinlagt i 2013 etter at Transportarbeiderforbundet forkastet det foreliggende avtaleforslaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.