Faktaboks

Normandie
Uttale

normandˈiː

Den administrative regionen Normandie ble opprettet i 2016 etter sammenslåing av regionene Basse-Normandie og Haute-Normandie. Kanaløyene, som befinner seg vest for halvøya Cotentin, tilhørte hertugdømmet Normandie, men tilhører nå den britiske krone.
.
Lisens: CC BY 2.0

Normandie er et landskap og en region i det nordvestlige Frankrike.

Den administrative regionen Normandie ble opprettet 1. januar 2016 etter sammenslåing av Basse-Normandie og Haute-Normandie. Den strekker seg over et område på 29 906 kvadratkilometer og har 3 325 522 innbyggere (2020). Hovedstad i regionen er Rouen. Andre viktige byer er Caen, Le Havre, Cherbourg-en-Cotentin og Évreux.

Landskapet og den historiske provinsen Normandie tilsvarer omtrent vår tids administrative region. Kanaløyene var opprinnelig en del av hertugdømmet Normandie, men tilhører nå den britiske krone og er ikke en del av Frankrike.

Geografi og miljø

Etretat
Store deler av kysten i Normandie kjennetegnes av bratte kalkklipper. Her fra Étretat i Seine-Maritime.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Regionen vender ut mot Den engelske kanal og strekker seg fra Golfe de Saint-Malo i vest til elven Bresle i nordøst. Den består av de fem departementene Seine-Maritime, Eure, Calvados, Orne og Manche.

Halvøya Cotentin i vest består vesentlig av et lavt granittplatå. Lenger øst finnes Parisbekkenets sedimenter; kysten kjennetegnes av bratte kalkklipper som Seinen har skåret seg ned i. Berggrunnen er dekket av betydelige løsavsetninger; landskapet er lavt, bølget og fruktbart. Jordsmonn og fuktig klima er bakgrunnen for det store innslaget av beiteland, særlig i vest.

Befolkning

Rouen
Gate i Rouen med typiske bindingsverkshus.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gjennomsnittlig folketetthet i Normandie er 116 innbyggere per kvadratkilometer, omtrent det samme som landsgjennomsnittet i Frankrike. Den vestlige delen av regionen, særlig departementene Orne og Manche, er tynt befolket. De tettest befolkede områdene ligger langs Seinen i Seine-Maritime, med byene Rouen og Le Havre, i tillegg til området rundt Caen i Calvados.

Seine-Maritime er det mest folkerike departementet, med 1 254 739 innbyggere (2020), noe som utgjør omtrent 38 prosent av hele regionens befolkning.

Økonomi og næringsliv

Le Mont-Saint-Michel

Mont-Saint-Michel i departementet Manche er en klippeøy som domineres av et benediktinerkloster som ble grunnlagt i 709. Det finnes en rekke severdige middelalderbygninger på øya, blant dem kirken (påbegynt på 1000-tallet i romansk stil), som troner på toppen.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Normandie er kjent som en jordbruksregion med en betydelig melke- og kjøttproduksjon. Stor fruktdyrking, særlig av epler, med produksjon av sider og brennevin (calvados). Jordbruket gir grunnlag for en omfattende næringsmiddelindustri, med stor smør- og osteproduksjon. Kjente oster fra Normandie er camembert, pont-l'évêque, livarot og neufchâtel.

Kysten spiller en viktig rolle for økonomien i regionen, og mange arbeidsplasser er knyttet til fiske, maritim transport og havnevirksomhet. Le Havre er Frankrikes nest største havneby (etter Marseille), mens Rouen er landets femte største havneby og Europas største havn for utførsel av korn.

Viktige industribransjer er elektroteknisk og kjemisk industri, transportmiddel- og tekstilindustri. Mellom Rouen og Le Havre finnes en av Frankrikes største konsentrasjoner av petrokjemisk og kjemisk industri, med raffinerier i Gonfreville utenfor Le Havre og i Notre-Dame-de-Gravenchon og Port-Jérôme. Det er bilindustri i Seine-Maritime (Renault) og i Calvados (PSA Peugeot Citroën). I Cherbourg-en-Cotentin er skipsbygging en viktig næringsvei, med blant annet produksjon av sjømilitære fartøyer.

Turismen er en viktig inntektskilde i regionen. I 2021 utgjorde inntektene fra turismen seks prosent av regionens bruttonasjonalprodukt. 75 prosent av turistene kom fra Frankrike.

Normandie stod for 14 prosent av den totale produksjonen av elektrisietet i Frankrike.

Historie

Antikken

Det området som vi i dag kaller Normandie var i antikken befolket av keltiske stammer, og ble erobret av romerne i 56 fvt. Dette området var en del av den galliske provinsen Lugdunensis (Lyonnaise), som på 300-tallet evt. ble inndelt i fire provinser, der den ene av dem, Lugdunensis Secunda (Seconde Lyonnaise), tilsvarer omtrent det som i dag er regionen Normandie. Hovedstad i Lugdunensis Secunda var Rotomagus, vår tids Rouen. Andre romerske byer i denne provinsen var Civitas Baiocassium (Bayeux), Civitas Abrincatum (Avranches), Civitas Ebroicorum (Évreux), Civitas Saiorum (Sées), Civitas Lexoviorum (Lisieux) og Civitas Constantia (Coutances).

Etter Romerrikets sammenbrudd, erobret frankerne store deler av det nåværende Frankrike, og dagens Normandie var en del av Frankerrikets nordvestlige del, som ble kalt Neustria. Kristendommen ble innført og styrket sin posisjon i dette området under Frankerriket, og flere klostre ble grunnlagt i denne perioden (Saint-Ouen de Rouen, Saint-Wandrille, Saint-Pierre de Jumièges).

Neustria, den vestlige delen av Det frankiske riket, ble utsatt for angrep fra vikinger fra slutten av 700-tallet, med plyndringer og store ødeleggelser. Mange skandinaviske vikinger, særlig fra Danmark, bosatte seg etter hvert i det området som senere skulle få navnet Normandie.

.

Middelalderen og grunnleggingen av hertugdømmet Normandie

Rollo var en vikinghøvding av norsk eller dansk herkomst. Han ble Normandies første hertug i 911. Statuen på bildet ble laget av Arsène Letellier i 1865 og står i Rouen. Det finnes to kopier av den, den ene står i Ålesund og den andre står i Fargo i Nord-Dakota i USA.
.
Lisens: CC BY 2.0

Neustria ble utsatt for angrep fra vikinger fra rundt 790, med plyndringer og ødeleggelser. Rouen ble plyndret i 841, og byen ble utsatt for store ødeleggelser, og ble angrepet på nytt i 843. Historieskriveren Dudo av Saint-Quentin skrev at den danske vikinghøvdingen Rollo bemektiget seg Rouen i 876, men nyere forskning antyder at dette sannsynligvis skjedde noe senere (etter 890).

I Saint-Clair-sur-Epte-traktaten fra 911 ga den franske kongen Karl den Enfoldige Rollo herredømmet over områdene rundt Rouen, Évreux og Lisieux. Rollos etterfølgere ble etter hvert hertuger i det hertugdømmet som senere skulle omtales som Normandie, og som var oppkalt etter normannerne. Hertugdømmet ble senere utvidet vestover av Rollos sønn, Vilhelm Langsverd.

Innvandringen fra Skandinavia i denne perioden var betydelig, og påvirket samfunnet på flere måter. Arven etter vikingene er synlig for eksempel i de mange stedsnavnene i Normandie som er av skandinavisk opprinnelse.

På 1000-tallet var Normandie en velorganisert og relativt rik stat med et effektivt sentralstyre. Olav den hellige kom hit i 1012 som leietroppsfører for hertug Rikard 2, og ble senere, i 1013 eller 1014, døpt i Rouen av erkebiskop Robert, som var hertugens bror.

Vilhelm Erobreren var hertug av Normandie fra 1035 til 1087, og han ble også kronet til konge av England etter å ha beseiret den engelske kongen Harald Godwinson i slaget ved Hastings i 1066. Det 70,34 meter lange Bayeuxteppet, som er utstilt i det tidligere biskop-palasset i Bayeux, fremstiller hendelsene som utspant seg i forbindelse med dette slaget.

Den franske kongen Filip 2. August kjempet mot Rikard Løvehjerte (fra 1195) og hans etterfølger Johan uten land, og sørget i 1204 for at Normandie ble en del av Frankrike, men Kanaløyene forble en del av den engelske tronen.

Fra Hundreårskrigen til Den franske revolusjon

Honfleur

Honfleur var en viktig sjøfartsby på 1500- og 1600-tallet, med stor handel på Nord-Amerika og Ostindia.

Honfleur
Av .

Under Hundreårskrigen var Normandie i perioder okkupert av engelskmennene, og det var under denne okkupasjonen at Jeanne d'Arc ble henrettet i Rouen i 1431.

Etter at Hundreårskrigen var slutt, opplevde Normandie betydelig økonomisk og demografisk vekst. Rouen var på 1500-tallet en av de største byene i Frankrike, og i 1517 grunnla Frans 1. Le Havre, en by som seinere ble en av Frankrikes viktigste havnebyer. Honfleur var også en viktig sjøfartsby på 1500- og 1600-tallet.

Etter Den franske revolusjon i 1789 ble Normandie inndelt i fem departementer. Det som regionen tidligere hadde hatt av muligheter for indre selvstyre forsvant, og Normandie ble underlagt sentralmakten i Paris.

1800-tallet

Maleren Claude Monet bodde i Giverny i Normandie fra 1883 til han døde i 1926. Svært mange av hans motiver er hentet fra Normandie. Maleriet Le Manneporte à Étretat er malt i Étretat i departementet Seine Maritime i 1886.

.

Under industrialiseringen på 1800-tallet flyttet folk inn til byene, og særlig i Le Havre og Rouen økte folketallet, mens folketallet for regionen som helhet var stabilt. Le Havre var en viktig havneby med flere skipsverft. Rouen var blant annet kjent for sin tekstilindustri. En jernbanelinje mellom Paris og Rouen åpnet i 1843, og ble forlenget til Le Havre i 1848. I den vestlige delen av Normandie (den tidligere regionen Basse Normandie) gikk industrialiseringen langsommere, og i en by som Caen økte folketallet nesten ikke i det hele tatt i løpet av 1800-tallet.

Kulturlivet i Normandie var rikt på 1800-tallet. Kjente forfattere som Gustave Flaubert og Guy de Maupassant var fra Normandie, og maleren Claude Monet, som bosatte seg i Giverny, malte mange av sine mest kjente bilder i Normandie.

Under den fransk-tyske krigen fra 1870 til 1871, var deler av Normandie okkupert av de prøyssiske styrkene.

Andre verdenskrig

D-dagen

Omaha Beach, i departementet Calvados, juni 1944. Hundretusenvis av allierte soldater ble satt i land i Normandie i løpet av noen uker i 1944.

Av /KF-arkiv ※.

I 1944, under andre verdenskrig, fant de alliertes landgang sted i Normandie. Operasjonen ble innledet 6. juni 1944 (D-dagen) under ledelse av den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, mens den britiske generalen Bernard Law Montgomery var sjef for hærstyrkene. De allierte gikk i land på fem steder i bukten mellom halvøya Cotentin i vest og havnebyen Ouistreham i øst. Britiske og kanadiske styrker gikk i land på strendene Sword, Juno og Gold i øst, og amerikanerne gikk i land på strendene Omaha og Utah i vest.

Etter seks dager hadde de allierte satt i land rundt 300 000 mann, og hadde brutt gjennom den tyske Atlanterhavsvollen. Etter en måned stod rundt én million allierte soldater på fransk jord.

Etter 1945

En rekke byer i Normandie fikk enorme skader under krigen, og man regner med at rundt 20 000 sivile ble drept. Store deler av Caen og Le Havre ble fullstendig ødelagt etter alliert bombing. Gjenoppbyggingen av disse to byene tok lang tid, og arbeidet var ikke ferdig før i 1960-årene. Le Havre ble gjenreist etter en plan av arkitekten Auguste Perret, og den rekonstruerte delen av byen ble i 2005 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Store infrastrukturprosjekter ble gjennomført i andre halvdel av 1900-tallet. Det ble bygget tre store broer over Seinen: Pont de Tancarville (1959), Pont de Brotonne (1977) og Pont de Normandie (1995). Motorveien mellom Paris og Normandie (A13) ble åpnet i 1946, og var den første motorveien i Frankrike. Industrialiseringen fortsatte i denne perioden, delvis som en følge av desentraliseringspolitikken i etterkrigstiden, og store industribedrifter etablerte seg i Normandie. Renaults bilfabrikk i Sandouville utenfor Le Havre ble grunnlagt i 1964, og hadde på det meste 13 000 ansatte, mens Citroën etablerte en bilfabrikk i Caen i 1963.

I 1956 ble regionene opprettet som en ny administrativ enhet i Frankrike, og Normandie ble delt i to: Haute-Normandie og Basse-Normandie. I 2016 ble de to regionene slått sammen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg