Norges konkurransestyrke

Artikkelstart

Norges konkurransestyrke er uttrykk for eller mål på hvor god evne næringslivet har til å selge sine produkter og tjenester i konkurranse med bedrifter i andre land på kort og lang sikt.

Hvor konkurransedyktig og innovativt næringslivet er i ulike land blir forsøkt målt på forskjellige måter av flere internasjonale organisasjoner. Norges plassering på disse varierer. Det avspeiler hvordan konkurransestyrke og innovasjon måles i disse rangeringene og hvordan det sammenfaller med hvordan norsk næringsliv er sammensatt.

Norge skårer stort sett middels til høyt på målinger av innovasjonsresultat, og rangeres høyt på internasjonale målinger av konkurranseevne.

De to typene målinger baseres på ulike typer av indikatorer, som gir noe ulike utslag for Norges vedkommende.

Norge på innovasjonsmålinger

EU har utviklet indikatorer for å måle blant annet innovasjonsresultat i nasjoners næringsliv. I EUs rangering (European Innovation Scoreboard) ligger Norge klart over gjennomsnittet for EU-land. Norge har klatret på rangeringen de siste åra og klassifieres som en «sterk innovatør». Norge ligger imidlertid betydelig etter Sverige, Danmark og Finland, som betegnes for «innovasjonsledere», på EUs rangering av lands innovasjonsresultat.

EU bruker blant annet antall patenter målt som andel av BNP som indikator på innovasjonsresultat. Denne typen indikatorer er lite tilpasset norsk næringsliv fordi Norge har høy BNP og fordi store deler av næringslivet er lite opptatt av patentering. I deler av næringslivet skjer innovasjon i stor grad i den daglige virksomheten (se nedenfor) og ikke som avgrensede innovasjonsprosjekter med mål om patentbeskyttelse.

Vitenskapsbasert modell

EUs rangering bygger i stor grad på den vitenskapsbaserte modellen i innovasjonsfaget, som vist i indikatoren om patenter foran.

Den vitenskapsbaserte modellen sier at innovasjonsaktivitet starter med forskningsaktivitet, som gjerne har preg av grunnforskning. Forskningen kommersialiseres og gir grunnlag for innovasjoner i form av nye forskningstunge bedrifter og patenter.

Forskningens betydning for innovasjon

Forskning bidrar til innovasjon og den vitenskapsbaserte modellen har sin betydning. Ikke minst bidrar offentlig finansiert forskning sterkt til å utvikle ny teknologisk kunnskap som gir grunnlag for radikale innovasjoner og nye næringer.

Spesielt har det offentlige finansiert risikofylt forskning som private selskaper i liten grad har villet eller kunnet gjøre. Oppdrettsnæringen hadde trolig ikke vært en betydelig norsk næring med dominerende posisjon på verdensmarkedet uten stor offentlig finansiert forskning over mange år.

Det er likevel sjelden en direkte kobling fra grunnforskning til nye bedrifter og arbeidsplasser som den vitenskapsbaserte modellen kan gi inntrykk av.

Konkurransestyrke

Norge kommer som oftest høyt opp på internasjonale rangeringer av konkurransestyrke.

På rangeringen for global konkurransestyrke, som utarbeides av World Economic Forum, kom Norge i 2019 på 17. plass av nesten 150 land. Sverige, Danmark og Finland lå på henholdsvis 8,. 10. og 11. plass på denne rangeringen av global konkurransestyrke.

Lærende organisasjoner

Én viktig styrke ved norsk og nordisk næringsliv når det gjelder innovasjonsevne og konkurransestyrke, er omfanget av lærende organisasjoner. Det viser til at læring og innovasjon er innbakt i den måten som bedrifter er organisert. I rangeringen av global konkurransestyrke skårer Norge høyt på inkatorer som 'vilje til å delegere ansvar' og 'samarbeid mellom arbveidsgivere og arbeidstakere'.

Den europeiske undersøkelsen 6th European Working Condition Survey fra 2015 viste at Norge og andre nordiske landene utmerket seg med en langt større andel arbeidstakere som både lærer nytt på arbeidsplassen og kan bruke egne ideer i arbeidsforholdet enn tilfellet er for de aller fleste andre europeiske land.

Bred medvirkning

Lærende organisasjoner kjennetegnes av varierte arbeidsoppgaver, desentralisering av ansvar og beslutninger, muligheter for initiativ «på gulvet», og av at læring og endringer er innbakt i arbeidet. Det gjør det mulig å utnytte mange ansattes kompetanse, erfaring og initiativ for stadig å oppgradere organisasjoner på mange områder.

Denne måten å organisere innovasjonsaktivitet på er i større grad enn den vitenskapsbaserte modellen basert på bred medvirkning fra mange ansatte. Når arbeidsstyrken samtidig er godt utdannet, kan det gi betydelig styrke til innovasjonsprosesser.

Svake på radikale innovasjoner

Det er imidlertid en mulig svakhet med denne erfaringsbaserte måten å innovere på. Forbedringene bygger på kompetansen ansatte har skaffet seg særlig gjennom å løse utfordringer som oppstår og tilfredsstille krav fra kunder. Det leder hovedsakelig til at bedrifter blir stadig litt flinkere på det de allerede er flinke til.

Selv om det er viktig, vil erfaringsbasert kompetanse ofte ikke strekker til når bedrifter må gjøre ting veldig annerledes.

Forskningsbasert kunnskap kan spille en viktig rolle for å styrke evnen til større endringer hos bedrifter som baserer seg på den erfaringsbaserte innovasjonsmodellen.

Norges styrke

Innovasjon gjennom bred medvirkning og lærende organisering bygger på noen spesielle historisk betingede sosiale og kulturelle forhold, blant annet at Norge er et egalitært samfunn med små sosiale forskjeller.

De fleste land baserer seg på den vitenskapsbaserte modellen i sin innovasjonspolitikk, med satsing på forskning og på utvikling av forskningstunge bransjer som bioteknologi og nanoteknologi. Der er det sterk og økende konkurranse.

Det er langt vanskeligere for andre land å kopiere den norske eller nordiske modellen med lærende organisasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gustavsen, B. (2011). «The Nordic Model of Work Organization.» Journal of the Knowledge Economy, 2, 4: 463-480.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg