Norges konkurransestyrke er hvor god evne næringslivet har til å selge sine produkter i konkurranse med bedrifter i andre land på kort og lang sikt.

Hvor konkurransedyktig og innovativt næringslivet er i ulike land blir forsøkt målt på ulike måter av ulike organisasjoner. Norges plassering på disse varierer, noe som i stor grad reflekterer hvordan konkurransedyktighet og innovasjon måles i disse rangeringene.

Norge skårer stort sett lavt på målinger av innovasjonsresultat, men rangeres forholdsvis høyt på internasjonale målinger av konkurranseevne.

Den norske konkurransestyrken finnes blant annet i betydelig omfang av lærende organisasjoner, som kan være vanskelig å fange opp når for eksempel innovasjonsresultat måles.

EU har utviklet indikatorer for å måle blant annet innovasjonsresultat i nasjoners næringsliv. I EUs rangering (lenke nederst i artikkelen) ligger Norge bak EU-snittet for innovasjonsresultat, mens Sverige, Danmark og Finland, regnes som langt mer innovative.

EU bruker blant annet antall patenter i forhold til BNP, og andel ansatte og konkurranseevne i det som kalles ‘kunnskapsintensive aktiviteter’ som indikatorer. Det fører til at målingen ikke fanger opp mange innovasjoner i det norske næringslivet.

Olje og gass, fiske og havbruk regnes ikke blant kunnskapsintensive aktiviteter i internasjonale standarder, og har lite patentering. Slike næringer kommer derfor ikke med i EUs statistikk over resultater av innovasjon.

EUs rangering og mye politikk for å styrke næringslivets innovasjonsevne bygger på den vitenskapsbaserte modellen i innovasjonsfaget.

Den sier at innovasjonsaktivitet starter med forskningsaktivitet, som gjerne har preg av grunnforskning. Forskningen kommersialiseres og gir grunnlag for innovasjoner i form av nye forskningstunge bedrifter og patenter.

Forskning bidrar til innovasjon og den vitenskapsbaserte modellen har sin betydning. Ikke minst bidrar offentlig finansiert forskning sterkt til å utvikle ny teknologisk kunnskap som gir grunnlag for radikale innovasjoner og nye næringer.

Spesielt har det offentlige finansiert risikofylt forskning som private selskaper i liten grad har villet gjøre. Oppdrettsnæringen hadde trolig ikke vært en betydelig norsk næring med dominerende posisjon på verdensmarkedet uten stor offentlig finansiert forskning over mange år.

Det er likevel ofte ikke en direkte kobling fra grunnforskning til nye bedrifter og arbeidsplasser som den vitenskapsbaserte modellen kan gi inntrykk av.

Når internasjonale rangeringer måler konkurransestyrke i stedet for innovasjonsresultat, kommer Norge høyere på lista.

På rangeringen for global konkurransestyrke, som utarbeides av World Economic Forum, kommer Norge i 2014-15 på 11. plass av nesten 150 land. (Lenke nederst i artikkelen.)

Én viktig styrke ved norsk og nordisk næringsliv når det gjelder innovasjonsevne og konkurransestyrke, er omfanget av lærende organisasjoner. Det viser til at læring og innovasjon er innbakt i den måten som bedrifter ofte er organisert.

En stor europeisk undersøkelse, Fifth European Working Condition Survey 2010 (se lenke nederst i artikkelen), viser at Norge og andre nordiske land utmerker seg med en langt større andel arbeidstakere som både lærer nytt på arbeidsplassen og kan bruke egne ideer enn tilfellet er for de aller fleste andre europeiske land.

Lærende organisasjoner kjennetegnes av varierte arbeidsoppgaver, desentralisering av ansvar og beslutninger, muligheter for initiativ ‘på gulvet’, og av at læring og endringer er innbakt i arbeidet. Det gjør det mulig å utnytte mange ansattes kompetanse, erfaring og initiativ for stadig å oppgradere organisasjoner på mange områder.

Denne måten å organisere innovasjonsaktivitet på er i større grad enn den vitenskapsbaserte modellen basert på bred medvirkning fra mange ansatte. Når arbeidsstyrken samtidig er godt utdannet, kan det gi betydelig styrke til innovasjonsprosesser.

Det er imidlertid en mulig svakhet med denne erfaringsbaserte måten å innovere på. Forbedringene bygger på kompetansen ansatte har skaffet seg særlig gjennom å løse utfordringer som oppstår og tilfredsstille krav fra kunder. Det leder hovedsakelig til at bedrifter blir stadig litt flinkere på det de allerede er flinke til.

Selv om det er viktig, vil erfaringsbasert kompetanse ofte ikke strekke til når bedrifter må gjøre ting veldig annerledes.

Forskningsbasert kunnskap kan spille en viktig rolle for å styrke evnen til større endringer hos bedrifter som baserer seg på den erfaringsbaserte innovasjonsmodellen.

Innovasjon gjennom bred medvirkning og lærende organisering bygger på noen spesielle historisk betingede sosiale og kulturelle forhold, blant annet at Norge er et egalitært samfunn med små sosiale forskjeller.

De fleste land baserer seg på den vitenskapsbaserte modellen i sin innovasjonspolitikk, med satsing på forskning og på utvikling av forskningstunge bransjer som bioteknologi og nanoteknologi. Der er det sterk og økende konkurranse, ikke minst fra Kina.

Det er langt vanskeligere for andre land å kopiere den norske modellen med lærende organisasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.