Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) er en tverrpolitisk norsk kvinneorganisasjon for kvinner og menn. Forbundet ble stiftet i 1915 og het da Hjemmenes Vels Landsforbund. Fra 1933 til 1997 var navnet Norges Husmorforbund. Det nåværende navnet fikk forbundet i 1997.

I 1890–årene vokste interessen for hjemmenes og husmødrenes situasjon. Christiania Hjemmenes Vel ble stiftet i 1898, og var den første husmorforening en i Europa. Kvinner i andre deler av landet dannet snart sine egne Hjemmenes Vel–foreninger. I 1915 ble så Hjemmenes Vels Landsforbund stiftet av Marie Michelet, som var leder (formann) frem til 1934. I 1924 hadde Landsforbundet rundt 50 lokale avdelinger. Det hadde et kristent grunnlag og var medlem i Centralstyret for de norske sedelighetsforeninger. Hjemmenes Vels Landsforbund ble fra starten av innmeldt i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I 1926 ble for første gang Husmoruken arrangert. Dette ble innledningen til en årlig opplysningskampanje med messer og utstillinger i samarbeid med Røde Kors, Norges Varemesser, Norges Fiskarlag og mange andre.

I 1933 endret Hjemmens Vels Landsforbund navn til Norges Husmorforbund. Året etter tok Amalie Øvergaard over ledervervet, mens Marie Michelet ble ærespresident og drivkraft bak det internasjonale forbundet Associated Country Women of the World (ACWW). ACWW ble stiftet i 1930 og er fremdeles meget aktivt.

Norges Husmorforbund var en meget stor og innflytelsesrik organisasjon. I 1940 hadde den 30 000 medlemmer. Den drev opplysningsarbeid om blant annet kosthold, rasjonelt husstell, barnestell og økonomi. Forbundet ga også ut Husmorbladet, som fra 1952 av var obligatorisk medlemsblad.

Husmorforbundet var politisk konservativt. Det er blitt beskrevet som «en interesseorganisasjon for velstilte husmødre» og «et kvinnenes høyre» (Melby s. 50). Organisasjonen hadde som mål å skape et moderne husmorideal. Lønnsarbeid ble ikke regnet som en verdig beskjeftigelse for kvinner (Melby s. 49). Husmoridealet sto meget sterkt innenfor alle miljøer og sosiale klasser på denne tiden, men de politiske motsetningene var også store. Kommunistene hadde egne husmorforeninger, og det var utenkelig å melde seg inn i Husmorforbundet. Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat hadde vedtak om at ingen partimedlemmer skulle stå tilsluttet borgerlige kvinneorganisasjoner, blant dem Norges Husmorforbund.

I 1941, under andre verdenskrig, ble et nazistisk styre satt inn i ledelsen i Norges Husmorforbund. Det førte til at enkeltmedlemmer forsvant ut av organisasjonen. Den smuldret nå opp og ble uvirksom. Da Norge ble fritt i mai 1945, gjenoppstod den «som fugl Fønix» (Kvinnens Verden s. 1235).

Etterkrigstiden frem til 1960-årene var husmødrenes store epoke. Husmorforbundet satset på å profesjonalisere virksomheten i hjemmet, slik at dette ble et yrke på linje med annet arbeid. Forbundet var også representert i Statens Folkeopplysningsråd og drev opplysningsarbeid med temaer som kunst, kultur og språk. I 1960 var 1150 studiesirkler med 8850 deltakere i aktivitet. Samme år hadde Husmorforbundet 70 000 medlemmer fordelt på 1400 lag.

I løpet av de første 1960-årene kom et tilbakeslag som skyldtes en annen holdning til husmorrollen. Stadig flere kvinner tok utdannelse og gikk ut i arbeidslivet. Det gjaldt også gifte kvinner. Dermed forsvant mye av grunnlaget for forbundets virksomhet. I mange miljøer var det ikke lenger et ideal å bli husmor – tvert i mot kunne det være vanskelig å forsvare husmorrollen. Gifte kvinners yrkesaktivitet ble fordoblet mellom 1960 og 1970. 1980– og 1990–årene var så mange kvinner ute i arbeidslivet at Husmorforbundet fant det nødvendig å legge om virksomheten.

I 1997 ble navnet forandret til Norges Kvinne– og familieforbund (K&F). Forbundet er nå åpent også for menn. Hovedmålsettingen er en oppvurdering av arbeidet i hjemmet, og forbundet mener det er viktig å respektere at kvinner i perioder kan velge omsorg for barn og eldre og syke familiemedlemmer. Når det gjelder økonomi, utdanning, yrkesvalg og ledende stillinger er likestilling et krav.

Kvinne–og familieforbundet er representert i en rekke offentlige utvalg og komiteer. Det er blant annet tilsluttet Nordens husmorforbund og ACWW (Associated Country Women of the World). Foreningen hadde cirka 4000 medlemmer i 2017. Leder er (2018) Elisabeth Rusdal. Forbundet gir ut bladet Kvinner & familie, som frem til navneskiftet het Husmorbladet.

  • Ida Bom og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet. Cappelen, Oslo 1999.
  • Melby, Kari: Kvinner som politiske aktører før og etter stemmeretten. I Nina Berven og Per Selle (red.): Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten. Gyldendal, Oslo 2001
  • Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913. Gyldendal, Oslo 19916
  • «Norges HusmorforbundArtikkel i Kvinnens Verden. Hennes egen bok. Bd. 2. Norske oppslagsverker A.S., Oslo 1960

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.