Norges riksvåpen, statens offisielle versjon, tegnet av arkivar Hallvard Trætteberg i 1937 og bearbeidet av grafikeren Sverre Morken i 1992
.

Norges riksvåpen er en gull løve på rød bunn med gullkrone på hodet og en gullskjeftet sølvøks i forlabbene.

Faktaboks

Også kjent som

Den norske løve

Historikk

Kong Håkon 6.s segl
Kong Hakon 6. Magnussons segl med riksløven i skjoldet, kronet hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Hjelmtegnet er en skjerm med spisser og fjærdusker, og fra kronen en oppvoksende norsk løve.
SNL Norges flagg.
Lisens: CC BY 2.0
Vernebrev datert 1292 for kannikene ved domkirken i Stavanger, utstedt av hertug Håkon Magnusson.

Den norske løven er et gammelt symbol. Bildet viser det best bevarte middelalderseglet med den norske løve som finnes i Norge. Brevet er fra 12. mai 1292, utstedt av hertug (senere konge) Håkon Magnusson.

Vernebrev datert 1292 for kannikene ved domkirken i Stavanger, utstedt av hertug Håkon Magnusson.
Av /Arkivverket.
Riksvåpenet har siden slutten av 1200-tallet alltid inneholdt en opprettstående løve som holder en øks, men formen på løven og øksen har skiftet gjennom tidene, slik de fire myntene viser. På Eirik Magnussons penning har øksen rett skaft, og løven holder den med forlabbene; stilen er «kantet» og typisk for middelalderens formspråk. På Christian 5s 4-mark fra slutten av 1600-tallet har løven fått en mer plastisk utforming, i pakt med barokkens stilideal, og den holder det buede økseskaftet med alle fire labbene. Plastisiteten er beholdt i formspråket på Oscar 2s 5-øre fra slutten av 1800-tallet, men øksen har igjen fått kort, rett skaft og holdes i forlabbene. På Haakon 7s 1-krone fra 1951 er våpenbildets form tydelig inspirert av middelaldervåpenets strenge linjeføring.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Riksseglene som ble brukt i Norge på 1200- og 1300-tallet inneholdt kongens navn og tittel med mer, og bilde av kongen og Norges riksvåpen. Fra 1500-tallet har både fellesriksseglene (for riksstyring og lovgivning) og de særnorske (for justisvesenet) bare inneholdt riksvåpenet. Den nåværende utformingen er fastsatt i kongelig resolusjon av 19. mars 1937: «Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpenet i skjoldform under kongekrone med kongsnamn og kongetitel i omskrift.»

Det norske riksvåpenet fikk sin utforming under kong Eirik Magnusson, og kjennes fra mynter og seglbilder fra 1280-årene, samt i en engelsk våpenrulle fra cirka 1280. Våpenet bygger imidlertid på eldre forelegg innenfor kongeslekten; både faren Magnus 6 Lagabøte, farfaren Håkon Håkonsson og oldefaren hertug Skule Bårdsson førte løvevåpen, og kong Sverre brukte muligens også en oppreist løve som våpenmerke. Tidligere norske konger kan ha benyttet en øks som våpen, sannsynligvis St. Olavs øks.

Ved sin regjeringstiltredelse i 1280 gav Eirik Magnusson løven krone på hodet og øks i forlabbene, for å vise forbindelsen med Olav den hellige. Våpenet ble dermed et uttrykk for ideen om at Norges konge handlet som Olavs, «Norges evige konges», stedfortreder. Da Sverre-ætten døde ut i mannslinjen på 1300-tallet, ble våpenet stående som fast norsk riksvåpen, uansett skiftende dynastier.

Unionen med Sverige og kongehusets krav på Sverige gav seg på 1300-tallet uttrykk i en kvadrering med det svenske løvevåpenet. Under de senere unioner (Kalmarunionen fra 1397) inngikk det norske våpenet i unionskongenes store og sammensatte våpen. Etter 1814 ble det norske våpenet brukt for seg som riksvåpen, mens det sammensatte våpenet, med de svenske våpenmerkene Tre kronor og Folkungeættens løve, samt kongehusets stamvåpen og Vasaættens våpen i hjerteskjoldet, utgjorde kongevåpenet.

Etter 1905 er det norske riksvåpenet også brukt som kongevåpen, men da lagt på den kongelige hermelinskåpe og omgitt av Den Kongelige Norske St. Olavs Ordens ordenskjede. Våpenets innhold har siden 1285 ikke skiftet (krone over skjoldet ble tilføyd i 1699), men formen har variert betydelig (se figuren).

Utvikling
Utvikling av Norges riksvåpen
Utvikling
Av .

Bruk av riksvåpenet

Riksvåpenet i den offisielle formen, og varianten som brukes av Stortinget
Fra 2016 har Stortinget brukt riksvåpenet i en ny utforming (høyre), men med samme heraldiske innhold (blasonering) som den vanlige utformingen av riksvåpenet (venstre).
Riksvåpenet i den offisielle formen, og varianten som brukes av Stortinget
Av .

Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som fastslår at våpenet bare kan benyttes av statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet. Riksvåpenets innhold (blasonering) er fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. mars 1937, som også inneholder regler om bruk av våpenet på statens trykksaker.

Løven er vendt mot venstre (heraldisk høyre), men i henhold til heraldiske høflighetsregler kan den i visse situasjoner (for eksempel på høyre dør av et kjøretøy) være speilvendt, slik at den vender hodet fremover, det vil si i kjøreretningen.

Utdrag av kongelig resolusjon om Norges riksvåpen av 19. mars 1937

  1. Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
  2. Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.
  3. Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av kongen.
  4. Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpnet i skjoldform under kongskrone med kongsnamn og kongstitel i omskrift.
  5. Den kongelege resolusjonen fra 14. desember 1905 om riksvåpnet og riksinnsiglet gjeld ikkje lenger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (9)

skrev Hans Cappelen

Det er forskjell på riksvåpenet og kongevåpenet i dag og tidligere. Opprinnelig var riksvåpenet kongens våpen. Iallfall etter 1814 var riksvåpenet forskjellig fra kongehusets våpen. Det nåværende norske kongevåpenet ble fastsatt ved kgl.res. av 30. desember 1905, der det står at kongevåpenet består av «Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordenens Kjede. Kaaben og Kronens Hætte er purpurfarvet.» Må få korrigert: "Etter 1905 er det norske riksvåpenet felles våpen for staten og kongehuset. Dette er i samsvar med heraldiske tradisjoner, som tilsier at det er i strid med kongens verdighet å operere med et riksvåpen og et særskilt kongevåpen. "

skrev Hans Cappelen

Fortsatt er ikke setningen "Det norske riksvåpenet, som også er kongehusets våpen" korrekt. Kongehusets våpen er som i kgl.res. av 30. desember 1905. Det var ikke et "Göta lejon" i unionsvåpenet, men Folkungaættens løve. Hilsen Hans

skrev Jonas Nilsen

Jeg vil foreslå at det store bildet av våpenskjoldet blir byttet ut med den nyeste versjonen fra Wikimedia Commons, som nå (endelig) er oppdatert med riktige farger etter UDs dokumentasjon og departementenes designprogram. Denne filen er utgitt i public domain og er forøvrig akkurat den samme vektorfilen som SNLs nåværende versjon, og antakelig der denne er hentet fra tidligere: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Coat_of_arms_of_Norway.svg

Dersom dere ønsker en fil som allerede er konvertert til .png i korrekt oppløsning kan dere hente den herfra: https://i.ibb.co/0f6FSqB/Norges-riksvapen.png

svarte Ida Scott

Oppdatert! Takk for tips. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev Arne Dahlen

Siden jeg første gang reiste til Uganda i Afrika som fredskorpsdeltaker i 1966 har jeg bodd og arbeidet i flere land (on and off) på kontinentet og har besøkt en rekke nasjonalparker og dyrereservater i det østlige og sørlige Afrika. Den majestetiske løven var alltid favoritten bland dyrene vi fotograferte og studerte. Har alltid trodd at løver i vill tilstand kun finnes i Afrika, men i dag kom jeg over en artikkel i "Atlantic" som langt på vei dokumenterer at løver levde vilt i sør/østlige Europa (herunder Hellas, Bulgaria mfl, og trolig også i Tyrkia) ihverfall fram til noen århundrer BC. Har nå lest om Sigurd Jordsalfare, og at hertuger/konger etter ham (fra 1130) har brukt bilder av løver i sine våpenskjold (og senere koblet inn øksen som noen brukte tidligere. Mitt spørsmål: Har noen forsket på hvor løven i Norges riksvåpen egentlig kom fra - kan det være Sigurd Jordsalfar som har tatt med seg forbildet fra Midt-østen/ Konstatinopel?

svarte Ida Scott

Hei! Tusen takk for interessant spørsmål. Som du kan se av vår artikkel, er kong Sverre (konge 1177/1184–1202) den eldste kongen som man tror brukte løve i våpenet sitt. En oppreist løve finner vi for første gang i Skule jarls segl (du kan se en tegning av det her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Skule-jarls-segl.JPG), og dette merket ble utviklet av senere konger før det fikk omtrent sin nåværende form (krone på hodet og øks i labbene) under Eirik Magnusson (konge 1280-1299). For Sigurd Jorsalfare finnes det vel ikke bevart noe segl eller lignende som kunne gitt noe informasjon om hvorvidt han kan ha brukt en løve. Løven er imidlertid et veldig vanlig heraldisk symbol, og inspirasjonen kan nok like gjerne ha kommet fra andre europeiske fyrster, som fra at kongen selv hadde sett løver. Les gjerne vår artikkel om løven som heraldisk symbol: https://snl.no/l%C3%B8ve_-_heraldisk_symbol. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev Lars Roede

Jeg har foreløpig slettet bildet av Kalmarunionens segl (Erik av Pommern) etter Thiset. Et nytt bilde vil bli satt inn i ett nytt tekstavsnitt om unionsvåpen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg