Norge i rødt, hvitt og blått, sang fra okkupasjonstiden (1941), skrevet av Finn Valdemar Johan BøArild Feldborg og Bias Bernhoft. Melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, opprinnelig som Obligationsmarschen, med tekst av Alf Henrikson

Året etter kom marsjen til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen Det skal lyse igjen over byen. Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av Norge i rødt, hvitt og blått, med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer på revyen Fra tid til annen på Chat Noir. Visen skulle, ifølge programheftet, framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av.

Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Det skjedde til tross for at revynummeret var, slik praksis var, oversendt Teaterdirektoratet i forkant av revyen - og godkjent. Den enorme begeistringen for Det skal lyse igjen over byen som ble vakt på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.

Heller ikke resten av revyen forløp som normalt. På premiere-dagen 21. mai 1941 ble forestillingen stoppet som følge av streik ved alle landets teater. Aksjonen var et svar på Nasjonal Samlings stadige innstramming av ytringsfriheten. Leif Juster, skuespiller ved Chat Noir på den tid, var en av flere teater-tillitsmenn som ble satt i fengsel. Med trussel om dødsstraff for de involverte, ble streiken avblåst etter 5 uker.

Ny premieredato for revyen var 16. juli 1941. Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret Det skal lyse igjen over byen. I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad, blant annet under titler som Flagget vårt og Rødt, hvitt og blått.Under fredsjubelen i mai 1945 dukket den opp i dagen igjen, i revyen Det smaker av fugl.

I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen som er kjent i dag. I denne framføringen var ikke visen lenger et fordekt fredshåp, men en rungende fredshyllest, og nummeret ble svært godt mottatt av publikum. Det tredje verset var skrevet om og visen hadde fått sin endelige tittel: Norge i rødt, hvitt og blått. En innspilling av revynummeret ble gjort i desember 1945 og siden utgitt på plate.

Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatter-kollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet Fra tid til annen står alle tre kollektivt oppført som forfattere.

I 1963 fikk sangeren Jens Book Jenssen stor suksess med sin versjon av Norge i rødt, hvitt og blått.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.