Nordsjøen - politiske forhold

Nordsjøen er inndelt i nasjonale sektorer, hovedsakelig etter midtlinjeprinsippet, fastlagt i Genèvekonvensjonen om kontinentalsokkelen 1958. Norge ratifiserte opprinnelig ikke denne konvensjon ettersom den setter grensen ved en dybde på 200 m eller så langt ut som det den gang var teknisk mulig å utnytte naturforekomstene, det såkalte utnyttelseskriteriet. Under et slikt lovregime i havretten ville den norske delen av Nordsjøen bare strekke seg ut til Norskerenna som – på ethvert punkt – er dypere enn 200 m. Grensedelingen ble isteden fastlagt i avtaler med Storbritannia og Danmark i 1965. Norge ratifiserte deretter (1971) konvensjonen. Vest-Tyskland, som i henhold til midtlinjeprinsippet bare ville få et lite område, brakte sammen med Danmark og Nederland saken inn for den internasjonale domstol i Haag. Her fikk Vest-Tyskland medhold, og den endelige grense mellom disse land ble avtalt og ratifisert 1970.

Det er blitt hevdet at grunnen til britenes positive holdning til midtlinjen var at den britiske regjering, bl.a. pga. høy arbeidsledighet, ønsket å komme fort i gang med videre utforskning av gass- og eventuelt oljeforekomstene i Nordsjøen. I Danmark dukker derimot delelinjesaken opp igjen fra tid til annen, f.eks. Ekofisk kunne vært dansk med en annen politisk årvåkenhet i deleforhandlingene.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg