Nordsjøavtalen er en miljøavtale mellom de åtte Nordsjølandene Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia som ble inngått i 1987. Avtalen går ut på å anvende føre-var-prinsippet som rettesnor i arbeidet med å beskytte Nordsjøen.
Nordsjøavtalen går inn for gradvis reduserte utslipp av en rekke miljøgifter, blant annet fosfor, nitrogen, dioksin og radioaktivt avfall. Norge er i avtalen for eksempel forpliktet til å redusere utslippene av fosfor og nitrogen med 50 prosent i forhold til 1985-nivået langs kyststrekningen Lindesnes–Svenskegrensa. Denne målsettingen var ved den siste Nordsjøkonferansen i 2006 nådd for fosfor, men ikke nitrogen.
Nordsjølandene avholdt seks Nordsjøkonferanser om miljøvern, med tilhørende forpliktende erklæringer, i Bremen (1984), London (1987), Haag (1990), Esbjerg (1995), Bergen (2002) og Gøteborg (2006). Nordsjøerklæringene har hatt stor betydning på en rekke områder, blant annet ved beslutningen om føre-var-prinsippet i 1987 og økosystemforvaltning av havområdene i 2002.
Innholdet Nordsjøavtalen og erklæringene har vært historisk viktig og er etterhvert blitt tatt inn i andre avtaler og lovverk, blant annet i OSPAR-konvensjonen (1992) og i EUs vanndirektiv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.