Nordreisa bygdedrakt for kvinner og menn
/Nord-Troms bildesenter.

Bygdedraktene fra Nordreisa ble utviklet av et kommunalt utvalg, og er fritt komponert uten direkte forbilder i tradisjonell draktskikk i Nordreisa. Kvinnedrakta ble lansert i 1980, og mannsdrakta i 1987.

Faktaboks

Det var Margit Hansen-Krone som tok initiativ til at kommunen skulle sette ned et bygdedraktutvalg som skulle jobbe med både kvinne- og mannsbunad. Utvalget besto av Ingeborg Langhaug, Ella Høegh Jørgensen og Aashild Olsen. De samlet inn opplysninger om eldre draktskikk i området, men fant ikke et kildemateriale de kunne bygge draktene på. Bortsett fra den samiske draktskikken i området, kunne de ikke dokumentere en folkedraktskikk som kunne danne grunnlag for rekonstruerte bunader. De bestemte seg derfor for å komponere tre ulike forslag til drakter.

To av forslagene tok utgangspunkt i det såkalte trestammersmøtet, et begrep som brukes om områdene der nordmenn fra Østerdalen, Gudbrandsdalen og Sør-Trøndelag kom flyttende nordover; finner fra Tornedalen kom flyttende vestover; og samene som allerede bodde i området. Nordreisa er et slikt område. Det tredje forslaget tok utgangspunkt i årstidene. Alle de tre forslagene ble lagt ut til høring og avstemming, og det forslaget som fikk flest stemmer, skulle en jobbe videre med. Det ene forslaget som spilte på trestammersmøtet gikk videre.

En jobbet så videre med detaljene på draktene – kvinnedrakta først, og deretter mannsdrakta. I 1988 var også barnedrakter ferdig utformet, og drakter av samme type brukes også som hverdagsbunad for voksne.

Draktdeler, kvinne

Liv

Livet har fasong som et skjøteliv med utenpåliggende kappe fra livlinja og utover hoftene. Det lages i blått, rødt eller grønt verkensstoff i ull/bomull. Livet lukkes med utenpåliggende sølvhekter foran.

Stakk

Stakken er stripet i fargene blå, rød, hvit og grønn. Den lages, akkurat som livet, i verkensstoff i blanding av ull og bomull.

Skjorte

Skjorta lages i bomull eller lin, og har heklet dekor rundt halskragen og håndlinningene.

Forkle

Det er to ulike forklær til bunaden. Det ene er til fest, og er svart med broderi, kopiert fra et bevart forkle. Det andre lages i hvitt bomullsstoff eller linstoff, og har heklet mellomverk som dekor nederst.

Lomme

I livlinja festes ei lomme med et vevd band som knytes rundt livet slik at endene henger ned bak. I tillegg er det ei lomme i stakkesplitten.

Hodeplagg og sjal

Det er lansert tre hodeplagg til bunaden. Det ene er ei lue som er inspirert av en statue fra Nordmandsdalen i Danmark. Det andre er et vevd ullband med samme mønster som bandet løslomma er festet med. Det tredje er et hvitt eller svart tørkle i ullmusselin med silkefrynser, kopiert etter et tilsvarende, gammelt tørkle. Tørkleet kan også brukes som sjal over skuldrene.

Ytterplagg

Et vevd sjal i ull er lansert som ytterplagg.

Understakk og strømper

Understakken har utgangspunkt i understakker fra begynnelsen av 1900-tallet. Den er i bomull og har kappe med heklet ullblonde nederst. Understakken blir sydd fast til overstakken ved linninga. Det brukes tette mørkeblå, svarte eller hvite strømper.

Metall

Det er komponert eget sølv til bunaden, utført av Ella Høegh Jørgensen. Sølja har motiv med midnattssol, elvebåt og furuskog. I tillegg er det lagd hekter til livet og ei sjalsnål i sølv. Ellers anbefales det å bruke arvesølv.

Draktdeler, mann

Trøye

Mannsdrakta har trøye av mørkeblå vadmel. Trøya er inspirert av fasongen på vadmelstrøyer fra århundreskiftet 1800/1900. Den har liggende krage og slag, og ei lomme på hvert framstykke.

Vest

Det hører en vest i verkensstoff til drakta. Den veves med bomull i renning og ull i innslag, og har samme stripemønster som kvinnestakken. Vesten er enkeltspent og har ikke krage eller slag, men er V-utringet, og framstykkene går ned i to spisser.

Bukse

Buksa er i samme materiale som trøya, og er ei langbukse. Buksa holdes oppe med et svart lærbelte med sølvspenne.

Belte

Det brukes lærbelte med egenkomponert sølvspenne.

Skjorte

Det brukes hvit skjorte i bomullsstaut eller lin til drakta.

Strømper og band

Det brukes ribbestrikkede strømper i hvitt ullgarn. De holdes oppe med fingrede strømpeband i rødt, hvitt og grønt.

Hodeplagg og halstørkle

Det er flere hodeplagg å velge mellom: svart hatt, kaskettlue eller rød topplue. I halsen brukes enten et slips eller et tørkle i silke eller bomull.

Metall

Beltespenna i sølv er lagd særskilt til bunaden. Motivet på beltespenna er de tre stammers møte, med hest, fisk, og rein som symboler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg