Faktaboks

Nordlys
Offisielt namn
BLADET NORDLYS AS
Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse
Tromsø
Dagleg leiar
Renate Nymo
Styreleiar
Jan-Arild Tveten
Logo
Logo
Av .

Nordlys historie

1902

Fyrste utgåve 10. januar 1902, med Alfred Eriksen som redaktør. 

1911

Samarbeidet med Arbeiderpartiet vert formalisert

1923

Arbeiderpartiet blir splitta. Nordlys fylgjer NKP. 

1924

Arbeiderpartiet får kontroll over avisa igjen. Ingvald Jaklin blir redaktør, ein posisjon han hadde til 1966, utanom krigsåra.

1940

Den tyske okkupasjonamakta stengjer avisa. 

1947

Nordlys blir største avis i Tromsø.

1965

Nordlys blir største avis i Nord-Noreg.

1982

Ivan Kristoffersen blir redaktør, og avisa blir etterkvart mindre partitru. 

1994

Nordlys seier "Nei til EU", to veker før folkerøystinga. 

Nordlys er ei regionavis som kjem ut i Tromsø. Avisa blei grunnlagd i 1902 og er eigd av Amedia.

Avisa er den største i Nord-Noreg og dekkjer Nord-Troms og Midt-Troms. Nordlys samarbeider tett med andre Amedia-aviser i landsdelen, særskild om nettstaden Nord24.

Historie

Eit politisk jordskjelv

Portrett av Alfred Eriksen
Det var sokneprest Alfred Eriksen som grunnla avisa Nordlys, som kom med fyrste utgåve 10. januar 1902. Han sto fyrst i partiet Venstre, men i desember 1902 blei han formann i det nystifta Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening, som frå 1. januar 1903 blei tilslutta Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (DNA).
Troms Arbeiderparti.
Lisens: CC BY 2.0

I 1902 grunnla presten Alfred Eriksen avisa Nordlys på Karlsøy i Troms. Eriksen var ordførar og hadde i lengre tid utfordra handelsmannsherredømmet i regionen. Nordlys blei ein plattform for ei rørsle med basis i fiskarbondesamfunna i Troms som samla seg om Arbeidarpartiet og laga eit politisk jordskjelv i 1903, med over 60 prosent oppslutning i landdistrikta, og alle dei tre stortingsmandata, med Eriksen i spissen. Stortingsvalet i 1903 blei både i samtida og seinare sett som eit tidsskille, ved at den organiserte arbeidarrørsla for fyrste gong blei representert i nasjonalforsamlinga.

Avisa var frå starten eit organ for Arbeidarpartiet, sjølv om det ikkje blei formalisert før i 1911. Etter at Eriksen kom på Stortinget, flytta avisa til Tromsø. Nordlys spelte ei viktig rolle for å utvikle ein felles identitet blant arbeidarane i ein by som no gjekk gjennom ei rask transformasjon frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn.

På 1910-talet etablerte avisa seg klart på arbeidarrørslas venstre fløy, særleg markert under redaktøren Peder Kaasmoli, som gjekk til NKP under partisplittinga i 1923. Etter eit kort mellomspel gjenerobra Arbeidarpartiet sine folk avisa og sette inn forretningsførar Ingvald Jaklin som var redaktør frå 1924 til han døde i 1966, berre avbrutt av krigsåra 1940–1945.

Krigsår og etterspel

Nordlys blei som den første arbeidaravisa stengd i august i 1940, og praktisk talt heile redaksjonen flykta seinare til Sverige. Etter frigjeringa fekk Nordlys eit kraftig gjennomslag – på grunnlag av eit politisk gjennombrot for Arbeidarpartiet i Tromsø, der sjefredaktør Jaklin no blei ordførar, ein moralsk kapital knytt til at Nordlys blei stengd så tidleg, mens konkurrenten kom ut som organ for Nasjonal Samling – og gode inntekter ved at pressa blei brukt til å trykke Deutsche Polarzeitung, avis for dei tyske soldatane i nord.

Leiande avis i Nord-Noreg

Nordlys-bygninga i Tromsø
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Offisielt foto av Jaklin

Under Ingvald Jaklins redaktørperiode var Nordlys eit organ for ei rørsle som sat med makta både lokalt og nasjonalt. Den tette koplinga mellom politikk og journalistikk synte seg i Ingvald Jaklins tredoble posisjon som redaktør, ordførar og stortingsrepresentant.

I 1947 blei Nordlys byens største avis. I dei komande to tiåra arbeidde Nordlys målretta for å bli den leiande avisa i Nord-Noreg, med utbygging av eit nett av distrikts-kontor, og lukkast i 1965 med å passere opplagstalet til landsdelsavisa Lofotposten. I denne perioden var Nordlys eit organ for ei rørsle som sat med makta både lokalt og nasjonalt. Den tette koplinga mellom politikk og journalistikk viste seg i den sterke posisjonen avisa hadde i det lokale og regionale partiapparatet, noko som Ingvald Jaklin sin tredoble posisjon som ordførar, stortingsmann og redaktør var uttrykk for. Nordlys var eit partiorgan par excellence, men uttrykte også regionale interesser i ei tid der det var stor grad av samanfall mellom moderniseringsvisjonane lokalt og regionalt.

Etter Jaklin heldt Nordlys fram som partiavis også under etterfølgjarane Magne Jønsson og Reidar Nielssen.

Frå partiorgan til uavhengig regionavis

Det store skiftet kom under Ivan Kristoffersen (sjefredaktør 1982–1997). Avisa erklærte seg ikkje lenger som partiorgan, og på 1990-talet framstod ho i aukande grad meir som regionalistisk enn som partitru. Dette kom til uttrykk i motstand mot medlemskap i A-pressen (ei sak som gjekk tapt på slutten av 1990-talet) og ved å støtte nei-sida framfor folkeavstemninga om EU i 1994. Den politiske fristillinga kom til uttrykk ved tilsettinga av Jonny Hansen som sjefredaktør i 1997. Hansen hadde ikkje bakgrunn i Arbeidarpartiet og blei seinare sjefredaktør i konkurrenten Tromsø.

Redaktørar

Opplagstal papirutgåva

1920 4000
1932 3000
1938 3618
1947 13101
1950 14243
1965 20718
1983 30596
1995 33078
2008 26714
2015 16366
2018 11500
Kilde: Nordlys og Mediebedriftenes landsforening
  • Alfred Eriksen 1902 – 1912
  • Ole Martin Gausdal 1912 – 1914
  • Aksel Olsen 1914 – 1915
  • Jørgen Hustad 1915 – 1917
  • Peder Kåsmoli 1917 – 1924
  • Ingvald Jaklin 1924 – 1940
  • ---
  • Gunnar Hagerup 1945
  • Ingvald Jaklin 1945 – 1965
  • Magne Jønsson 1965 – 1973
  • Reidar Nielsen 1973 – 1982
  • Ivan Kristoffersen 1982 – 1997
  • Jonny Hansen 1997 – 2001
  • Hans Kristian Amundsen 2001 – 2011
  • Anders Opdahl 2011- 2016
  • Helge Nitteberg 2016 -

Opplag

Opplagstall for Nordlys, 1986-2022

1986 31525
1988 31955
1990 32507
1991 32300
1992 32071
1993 32285
1994 32853
1995 33078
1996 32646
1997 32874
1998 30924
1999 30967
2000 30216
2001 30117
2002 29667
2003 29437
2004 29217
2005 28348
2006 28090
2007 27647
2008 26714
2009 25927
2010 24458
2011 23627
2012 23379
2013 21902
2014 20555
2015 18672
2016 20059
2017 21461
2018 23714
2019 24692
2020 26315
2021 25621
2022 25736
Kilde: medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År Opplag
2020 26 315

Frå 2020 blir det brukt netto opplagstal for både digitale abonnement og papirabonnement. Kjelda er opplagstala avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Christensen, Pål & Hallvard Tjelmeland: Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, 2003, isbn 82-91668-19-1.
  • Dahl, Hans Fredrik (hovedredaktør) (2010) Norsk presses historie. Bind 1-4. Universitetsforlaget.
  • Jønsson, Magne (1976) Nordlys i 75 år. Les boken hos Nasjonalbiblioteket.

Faktaboks

Nordlys
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg