nordlig aniskjuke

I fersk tilstand lukter den sterkt av anis, enkelte ganger så mye at en kjenner duften før en oppdager soppen. I tillegg til duften er arten karakterisert ved ruglete sporer, noe som er sjeldent innen poresoppene. En hypotese er at de unike sporene og den sterke duften begge kan være knyttet til insektspredning.

Soppen ble opprinnelig beskrevet vitenskapelig fra Saltdal i Nordland, av presten Søren Sommerfelt i 1826. Den er bare kjent fra indre strøk av Østlandet, samt noen få indre fjordstrøk på Vestlandet og Saltdal, til tross for selje vokser over hele landet. Altså ser den ut til å kreve et kontinentalt klima med tørr og kald vinter og tørr og varm sommer.

Årsaken til den begrensete utbredelsen er ikke kjent, men én mulighet er at det kan henge sammen med spredning ved hjelp av insekter, som tiltrekkes av den sterke anislukten.

I samisk kultur har soppen vært brukt som møllmiddel, og mange folkeslag i Sibir og Nord-Amerika har brukt soppen medisinsk.

• sopp
• kjuker